Avlingsresponser i gras ved stigende mengder nitrogen og svovel

Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS

Yara starta opp en forsøksserie i tørkesesongen 2018, med relativt gode utslag for stigende N-gjødsling. Og en serie med mer eller mindre svovelgjødsling. Forsøkene ble gjort i samarbeid med NIBIO og ansvarlige forskere som ledet arbeidet var Anne Kjersti Bakken og Marit Jørgensen.

 

NITROGENRESPONSER I ANDRE ENGÅR

I 2019 ble det samme forsøket gjennomført i andreårseng på de tre stedene Stjørdal, Klepp og Tromsø (Holt). Det ble tilført balanserte mengder fosfor og kalium, med stigende mengder nitrogen med litt og mye svovel. Husdyrgjødsel ble ikke tilført i disse forsøkene. Avlingene fra dette året er presentert i Figur 1.


Resultatene i disse forsøkene stemmer godt med normen for nitrogengjødsling. For avlinger på 1 200 kilo TS (Stjørdal) og 1 000 kilo TS per dekar (Holt), ville normen ha vært henholdsvis 30 og 24 kilo N per dekar, dersom en regna en fôrenhetskonsentrasjon på 0,85 FEm per kilo tørrstoff.


Figur 1, 2, 3. Avlinger i eng med timotei og engsvingel gjødsla med stigende mengder nitrogen:

screenshot-2020-03-24-at-132826

Figur 1 

screenshot-2020-03-24-at-132835

Figur 2

screenshot-2020-03-24-at-132844

Figur 3

 

RESPONS PÅ SVOVELGJØDSLING

I 2018 og 2019 gjennomførte vi også forsøk der vi varierte svoveltilførselen. Gjødslingsregimene var like, slik at effekten av behandlingene ble akkumulert i to år. Vi viser her resultat fra to av felta som lå på to ulike jordarter i Stjørdal, og har plukka ut ledd med lik N-gjødsling (totalt 26 kg N/dekar). Ett av spørsmåla vi ville ha svar på var om svovel også bør tilføres etter slått til gjenvekstene, og ikke bare om våren. Det ble tilført totalt 2,7 kg fosfor per dekar i alle behandlinger på begge jordartene, og totalt 15 og 17 kg kalium per dekar på henholdsvis siltig mellomleire og siltig sand. I forsøket ble det benyttet mineralgjødsel. Med disse mengdene tilsvarer dette cirka en mengde på fem tonn blautgjødsel av storfe med en tørrstoffandel på seks prosent. Med en praksis der det nyttes blautgjødsel skal vi være klar over at det tilføres som regel en større mengde karbon som både innvirker på N-tilgjengeligheten og svoveltilgjengeligheten.

 

Figur 4, 5. Avlinger i eng med timotei og engsvingel på to ulike jordtyper i Stjørdal. Tilført svovel (kg/dekar, vår + etter førsteslått + etter andreslått) er angitt under stolpene. Middel for 26 KgN/daa.

screenshot-2020-03-24-at-132852

Figur 4

screenshot-2020-03-24-at-132900

Figur 5

 

VARIERENDE UTSLAG

På den siltige mellomleira som hadde et relativt høgt innhold av organisk materiale (åtte prosent organisk karbon), var det i første engåret (2018) ikke statistisk sikre utslag for svovelgjødsling på avling (figur 2). På den andre jordarten med lavt innhold av organisk materiale, var det positivt utslag for svovelgjødsling, men ingen statistisk sikker forskjell mellom lite og mye svovel.


I andre engåret (2019) var det positivt avlingsutslag av å gjødsle med svovel i begge felta, men det var bare på feltet med den magreste jordarten (siltig mellomsand) at det var positivt utslag for svovel i andre- og tredjeslått.


Tidligere forsøksserier der grunngjødsling med fem tonn husdyrgjødsel (2,5+2,5 t/daa til 1. og 2. slått) ble gjennomført med supplerende mineralgjødsel med mer eller mindre svoveltilførsel var det utslag i alle felt med svovel. Mens det også var utslag for å ta med kalium supplering i form av Fullgjødsel® 25-2-6 eller OPTI-NKTM 22-0-12 (3 % S) på jordartene som var i K-AL-klasse lite og middels.

 

MINERALANALYSER FOR KORRIGERING AV GJØDSLINGSPLAN

Det er gjennomført uttak av planteprøver for mineralanalyser i forsøksseriene, men i skrivende stund er ikke resultatene klare. N/S- forholdet bør holdes på verdier fra 12/1 til 15/1 for husdyra sin del, som også synes som gunstige verdier for optimal engavling. K/N forholdet på >1 kan være en riktig faktor for optimal avling. I tillegg til planteanalyser kan det være gunstig med husdyrgjødselanalyser for å treffe med den rette mineralgjødseltypen til supplering.


Arbeidet med disse forsøksseriene er finansiert av Yara Norge AS innenfor prosjektet Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon (Fôreff) og gjennomført av NIBIO. Arbeidet videreføres der også husdyrgjødsel integreres i forsøksserien, for dermed å finne den optimale mengde nitrogen i samspill med svovel og kalium på lave statusverdier.

 

NORMER FOR NITROGENGJØDSLING ETTER NIBIOS GJØDSELHANDBOK

Treslåttsystem: Det gis 18 kg N per dekar til de første 400 FEm. Toslåttsystem: Det gis 15 kg N til de første 400 FEm.


For begge systemene gjelder at en legger til 2 kg N per 100 FEm utover de første 400 FEm. Figur 6. Avlingsresultater fra avlingskampene i gras 2014-2018. De grønne normkurvene er basert på to finske og en norsk timoteisort (Grindstad).

screenshot-2020-03-24-at-132912

Figur 6


Resultatene fra avlingskampene i 2014- 2018 viser at gras under gunstige forhold og med en optimal dyrkingsteknikk har et meget høyt avlingspotensial (figur 1). Disse konkurransearealene har bedre vekstforhold enn det man finner på et gjennomsnittsjorde. Likevel viser dette at mange har et stort forbedringspotensial dersom man klarer å fjerne de mest avlingsbegrensende faktorene og optimalisere gjødsling og dyrkingsteknikk forøvrig. I prosjektet Grovfôr 2020 var et av målene å øke avlingene med 20 prosent innen 2020, og for å få til dette er balansert gjødsling en nøkkel til suksess. 

 

Se gjerne på reservasjoner og utdypende informasjon på nibio.no

Ta kontakt for mer informasjon

Relaterte artikler

Spørsmål om fôring, plantekultur, økonomi eller dyrehelse?

Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere.