Flere tiltak gir økt fettprosent i melka

Nå skal mange produsere mer melk. Høy ytelse kommer som resultat av flere tiltak. Noen er langsiktige, andre gir raskere respons. Her går vi gjennom de mest effektive generelle tiltakene for å øke melkeproduksjonen.

På grunn av tørre forhold mange steder, og seinere flom og våte forhold, frykter mange at det kan bli mangel på grovfôr, også til hest. Det kan lønne seg å begynne planleggingen av fôringen frem mot neste år.

Det norske melkemarkedet vil ha stadig mer melk, og kvotene er oppjusterte til 1,07 av grunnkvoten. Nå gjelder det å få maksimalt med melk ut av både surfôr og kraftfôr. Vi vil derfor nå gi deg sjansen til å teste hvordan dine melkekyr responderer på levende gjær.

Det er knapt fire månader att av kvoteåret 2020. Mange hadde opphaveleg planlagt for ei mjølkekvote på 0,96 av grunnkvota. No er kvota som kjent heile 1,05, og fettbetalinga er dessutan like sterk som før: 9 øre per tidel. Proteinbetalinga er også ganske bra med 5 øre per tidel. Mange ønsker altså meir mjølk, og den skal vere feit!

Melkebonde Jan Halvard Aase i Egersund kan skilte med en gjennomsnittlig fettprosent på 4,9 i 2022. Han er en av flere Fiskå-kunder med betydelig økning i tørrstoffinnhold i melka. Det lønner seg!

Fiskå Mølle inngikk i juni ny gjødselavtale med Yara som hovedleverandør for kommende sesong. Det sikrer tilganger, forutsigbarhet og et sortiment som er tilpasset det norske landbruk. I tillegg har vi gjennom vårt DLA-medlemskap kjøpt og gjort avtaler fra andre leverandører på NPK og Nitrater.

Det er mange faktorar som påverkar fettprosent i mjølka. Nokre av dei kan vere relativt enkelt å gjere noko med og gje rask effekt: Til dømes kraftfôrsamansetning og fôringsteknikk.

De utgjør halvparten av Saudas melkeprodusenter. Det stopper ikke familien Birkeland fra å investere i melk.

Kravet til vommiljø i Melketopp skjerpast gjennom seinka innhald av umetta fett. I staden vil fettet i større grad kome frå vombeskytta fett. Dette gir betre forhold for vom-mikrobane som skal fordøye grovfôret. Justeringa har dessutan gitt lågare kilopris på kraftfôret.

Nye Fiskå Nor800 er basert på klassikeren Fiskå Nor500, men er mer proteinrik (AAT) og dermed mer melkedrivende. Det er dessuten tilsatt levende gjær og bufferstoff som begge bedrer forholdene i vomma. Fiskå Nor800 gir også høyere fett-% i melka.

Grovfôrsituasjonen er veldig ulik utover landet. Mange hevdar å ha nok surfôr, ein del er usikre og mange veit dei har lite. Det gjer ikkje saka enklare at ingen veit om ein får ein tidleg vår, eller om kulda blir verande til månadsskiftet april/mai – slik vi har sett fleire gongar siste åra.

NIR-analyser har vore den mest brukte analysemetoden for grovfôr i Norge i mange år.

Veterinær i Fiskå Mølle, fjørfeprodusent og nestleder i Østfold Bondelag, Trude Hegle, trives best med mange jern i ilden. – Mine egne erfaringer fra gården hjelper meg i jobben som veterinær.

Da bonde Alf Ingve Taksdal fikk inn rådgiver Maren Bjorland førte det til rimeligere fôr og mindre forbruk. Nå har han full kontroll på melkeroboten fra kontoret sitt.

Nedskaleringa av norsk mjølkeproduksjon og sterk betaling etter kjemisk innhald i mjølka gjer at Fiskå Mølle i Rogaland ønsker å teste ut eit meir framtidsretta kraftfôr til mjølkekyr.