Hekta på krås

Det er ytterst få i dette landet som kan så mye om kråsfunksjonen hos fjørfe som forsker Harald Hetland. Nå er han ny utviklingssjef på Fiskå Mølle-laget og skal berike organisasjonen og kundene med kompetanse, forskning og ekspertise innen fôr til fjørfe.

 

– Høyproteinsalat? Hm. Det høres nesten litt fôraktig ut. Harald Hetland ler. Han sitter på Ostehuset i Stavanger og kikker gjennom
menyen. Han rekker så vidt litt lunsj og en prat før han skal haste videre til nye møter. Denne dagen er han innom Rogaland for å møte nye kunder, kollegaer og snakke om hva han vil få til i den nye jobben. Selv om han bor i Vestfold, blir
rogalendingen glad når han kommer hjemom Vestlandet en tur.

– Jeg er opprinnelig fra Hjelmeland, men flyttet østover for å gå på NLH, nå Universitetet på Ås. Etterhvert ble jeg bosatt i Horten, der vi har overtatt heimagården til min kone.

 

 

INTERESSERT I FJØRFE

Bondesønnen fra Hjelmeland var fra naturens side interessert i gårdsdrift, men hellet mer mot ernæring og dyrefôr enn selve driften. Lidenskapen for krås fant han også på Ås. Hetland flyttet til Ås i 1994 for å studere husdyrernæring på Universitetet på Ås og hadde lenge tenkt på å spesialisere seg innen fjørfe. Det er få i landet som jobber med akkurat det, og han så at det var behov for flere på
feltet. Som veileder fikk han Birger Svihus, den kjente professoren i husdyrernæring. Svihus ble en ressurs og støtte for den unge forskeren, som senere tok doktorgrad i fjørfeernæring og tarmfysiologi.

I 2003 disputerte han med doktorgraden sin om kråsfunksjon hos fjørfe og hvordan denne lille muskelen kan brukes i næringsutnyttelse. Han jobbet også som førsteamanuensis på Universitetet på Ås og brukte fire år på å lære studentene om ernæring og dyrefôr. For det er nettopp dette det handler om. Kråsfunksjon. Effektivisering. Og muskel- og næringsutnyttelse.

Til de som ikke helt vet hva dette er: krås, eller muskelmage som det også kalles, er kort Wikipedia-forklart en tykkvegget og muskuløs del av fordøyelseskanalen hos fugler. Fugler har ikke tenner til å tygge maten, og kråsen fungerer som en erstatning for dette. På samme måte som en mølle som maler opp kornet, kverner kråsfunksjonen maten som fugler spiser. Kråsen stimuleres av grove og harde artikler.

Det som Hetland oppdaget i sin forskning, var at det norske fôret ikke var tilpasset denne kråsfunksjonen. Mens kyllingfôret tidligere var finmalt, har Hetland hevdet at fjørfe må få mye grovere fôr for å stimulere kråsfunksjonen. Dette gjør også at bøndene trenger mindre fôr, at Fiskå Mølle produserer grovere og at fuglene føler seg mettere.

– Vi er jo selvsagt opptatt av at fôret vi produserer nå gir en mye høyere effekt, både for bøndene og for oss. Bøndene får et mye bedre og mer tilpasset fôr til kylling og dyrene opplever en helt annen metthetsregulering. Tilbakemeldingen fra de som har tatt dette fôret i bruk, er at dyrene er blitt roligere og mer harmoniske, forteller Hetland.

 

 

SER MOT NORGE

Hetlands omfattende forskning på krås og ernæring har gitt resultater og gjort Norge til et foregangsland innen fôrproduksjon. Forskeren blir jevnlig kontaktet av europeiske produsenter som vil lære og vite mer om forskningen hans.

– Jeg har nok vært med og endret tankegangen rundt dette. Europa ser også at grovt fôr er effektivt på flere plan. Når det gjelder hva
dette fôret gjør med dyret, ser vi at kyllingen vokser raskere, hønene legger flere egg og fôret produseres mer effektivt. Det er vinn vinn, egentlig.

 

HØYE AMBISJONER

Når Hetland nå tar fatt på den nye jobben, har han både ambisjoner og planer for forskningen videre. En av dagens utfordringer
innen fôrproduksjon er proteiner. Mye av proteinvekstene som brukes i dag er importert fra fjerne strøk. Dette ønsker Hetland å ta hjem ved å bruke norske råvarer til å dekke proteinandelen i fôret.

– Jeg tror at vi må ta i bruk mer spenstige alternativer, for eksempel gjennom råvarer fra havet. Til det trengs bedre teknologi enn vi har i dag, men det tror jeg dukker opp etterhvert. Per nå er det viktig å se på hva vi kan få til på land. Det er allerede sett på larver. En annen løsning kan være å bygge opp egne områder for proteinvekster. Mitt mål er at Fiskå Mølle blir best på å produsere fôr basert på norske ressurser. Vi skal være kortreiste, klimavennlige og bærekraftige.

Fiskå Mølles nye utviklingssjef har mange spennende tanker og ambisjoner for fôrets framtid. Marcus Søyland, Produktsjef fjørfe, er
svært fornøyd med å ha Hetland på laget og gleder seg til å se hva de kan få til sammen.

– For oss er det et kjempeløft å få inn Harald. Han er av de store innen fjørfe og har høy faglig kompetanse. Ansettelsen styrker både
Fiskå Mølle-organisasjonen internt, og gjør at selskapet blir en foregangsbedrift innen fôr til fjørfe. Jeg gleder meg til å samarbeide med ham. Vi skal styrke oss på forskning og utvikling, samtidig blir vi mye sterkere mot hovedkonkurrenten, sier Søyland.

 

Bildetekst: I tillegg til å bruke tid på forskning og utvikling, skal Harald Hetland (t.h) kommunisere faget til bonden og Fiskå-kundene, som han gjorde på et besøk på Jæren i april. Her er han sammen med Jarle Hole, selger i Fiskå Mølle.

 

TEKNOLOGI OG MULIGHETER

Harald Hetland skal til daglig være lokalisert på Østlandet, og gjerne knyttet opp mot møllene, men vil veksle litt hvor han sitter når han dukker ned i analysene av hvordan fôret til fjørfe kan gjøres enda mer produktivt og klimavennlig. Han skal også bruke mye tid på å kommunisere faget sitt ut mot bonden og Fiskå-kundene.

– Med en oppvekst fra gård, ser jeg hvor store endringene har vært innen utstyr i gårdsdrift. Det er virkelig to ulike verdener. Et kyllinghus styres i dag via telefonen, og bonden har full oversikt uten å selv være tilstede. Teknologien blir bare mer og mer effektiv og noe vi må benytte oss av i flere faser framover. Vi går en spennende framtid i møte, og jeg vil gjøre mitt for at forskningen og utviklingen av fôr holder like høyt nivå, avslutter Hetland.

  

Fakta Harald Hetland

• Ny utviklingssjef på fôr til fjørfe
• 42 år fra Hjelmeland
• Doktorgrad i husdyrernæring
• Driver gård i Horten
• Gift, 3 barn
• Spesialist i tarmfunksjon hos fjørfe

I 2007 begynte Harald Hetland i Norgesfôr. Han har også jobbet som prosjektleder for Grønn Forskning Oslofjorden.

Siden han startet med å forske på krås har han publisert hele 20 A-publikasjoner. Mye av dette har blitt lest over hele verden, og Hetland har endret både det norske og internasjonale tankesettet om fôr til fjørfe.

 

Utfordringer med krås? Ta kontakt med:

Harald Hetland
Utviklingssjef kraftfôr
Mob: 906 40 620
Epost: harald.hetland@fiska.no