– Jeg brenner for fjørfeproduksjon

Veterinær i Fiskå Mølle, fjørfeprodusent og nestleder i Østfold Bondelag, Trude Hegle, trives best med mange jern i ilden. – Mine egne erfaringer fra gården hjelper meg i jobben som veterinær.

Tekst/foto: Tanja Hauge Reine

– Det er alltid hyggelig å reise på produsentbesøk, sier veterinær Trude Hegle idet hun parkerer bilen foran fjørfehuset på Gunnarstorp gård. Gården ligger vakkert til i Skjeberg i Sarpsborg kommune i Østfold, omringet av kornåkre på alle kanter.

– Sturla Graabræk er en veldig god produsent som har jevnt gode resultater og et kyllinghus som fungerer godt. Han er engasjert og prøver alltid å finne løsninger, så vi har mye å prate om, forteller Trude. Hun ble nylig ansatt som veterinær for fjørfe i Fiskå Mølle, men med mange års erfaring som både fjørfeveterinær og kyllingprodusent er hun langt ifra fersk i rollen.

 

Allsidig erfaring

– Jeg skulle jo absolutt ikke bli veterinær, jeg, men så ble jeg det til slutt allikevel, sier Trude. Hun valgte først handel- og kontorutdanning, men etter flere år som turnésekretær for Riksteateret, innså hun at hun hadde havnet på feil hylle.

– Jeg har aldri angret på at jeg begynte så seint. Jeg rakk å gjøre meg noen erfaringer og valgte til slutt selv hvilken retning jeg ønsket å gå. Det var først da jeg var klar, sier hun.

 

Etter studiene ble Trude ansatt i Statens dyrehelsetilsyn, senere Mattilsynet, der hun etter hvert fikk ansvar for kontroll av fjørfe. Ti år senere valgte hun å bli selvstendig veterinær for fjørfe.

 

– Jeg har vært innom de fleste områdene innen fjørfe og har fått en svært bred og allsidig erfaring, også som tilsynsveterinær på slakteriet på Hærland, forteller Trude, som etter fem år som selvstendig veterinær begynte å savne et større nettverk.

 

– Jeg følte meg litt ensom i jobben, rett og slett. Jeg diskuterte situasjonen med Harald Hetland i Fiskå Mølle, og det endte opp med en ansettelse hos Fiskå. Jeg har fortsatt de samme produsentene på listen som jeg hadde da jeg jobbet for meg selv, men samtidig har jeg nå mye større mulighet til å gå i dybden hos produsentene. I Fiskå har vi ukentlig tverrfaglige møter innenfor fjørfeproduksjonen. Her utveksler vi erfaringer og tar opp problemstillinger på tvers av regioner og varemottakere. Det er svært nyttig.

 Fiskå Trude Hegle

Mye å gjøre: Det siste året har kyllingprodusentene hatt mye å gjøre på grunn av stengte grenser mot Sverige. – Alle produserer det de kan, uten at det blir nok, forteller Trude Hegle.

Streng kontroll

Med 110 fjørfeprodusenter på kundelisten er Trude Hegle ofte på rundtur. Hun er helseovervåkingsveterinær for fjørfeprodusenter i Østfold og Akershus, og besøker alle fjørfeprodusentene hun har avtale med to ganger i året.

 

– Fjørfeprodusentene har et lovpålagt krav om å ha en helseovervåkningsavtale med en veterinær. Jeg sjekker forholdene i huset, ser på slakteresultater, dyrevelferdsparametere og diskuterer dyreholdet. Det blir en slags kontrollfunksjon samtidig som jeg fungerer som en veileder og rådgiver, sier hun.

 

Til tider minner jobben kanskje mer om detektivarbeid. Hvis noen sliter med et problem, leter hun etter årsaken og prøver å nøste seg frem til en løsning sammen med produsenten.

– Ofte er det flere som sliter med det samme problemet og da gjelder det å dra nytte av hverandres erfaringer, sier Trude. Hun mener kontrollen i fjørfebransjen er svært god og at fokuset på dyrevelferd er høyt.

 

– Vi ligger nok et hakk foran mange andre land, men vi skal ikke lene oss tilbake av den grunn. Vi har gjort mye på disse områdene de siste årene, selv om det alltid finnes et forbedringspotensial, sier hun, og trekker blant annet frem problematikken rundt transportskader. Disse utfordringene har bransjen jobbet konstruktivt med over lengre tid, og det har gitt positive resultater.

 

– I fjørfenæringa slår det ekstremt fort ut på bunnlinja hvis du ikke gjør jobben din. Kanskje mye mer enn i andre bransjer. Vi er tett overvåket og kylling slaktes såpass ofte at det fort kommer for en dag hvis noe er galt. Hver kylling blir sjekket grundig på slakteriet, mangler det dyr, eller de er syke eller møkkete, ringer varsellampene raskt. Jeg vil nesten påstå at vi er den mest kontrollerte bransjen innen dyreproduksjon. Men vi kan alltid bli bedre, så vi må bare stå på, sier hun.

 

Friske kyllinger

På Gunnarstorp gård i Skjeberg er alt som det skal være i dag. Trude har tatt en runde og sett over kyllingene i kyllinghuset og målt CO2- og NH3-nivået, temperatur og fuktighet. Hun har også hatt en lang prat med kyllingbonde Sturla Graabræk om kyllingenes tilvekst, resultater fra de forrige innsettene og hvordan det står til med driften generelt.

 

– Trudes erfaring som fjørfeprodusent er helt klart en styrke i jobben hennes som veterinær. Det hadde vært noe annet med en nyutdannet veterinær som aldri hadde vært i et kyllinghus før, sier Graabræk. Han gikk over fra melkekyr til fjørfeproduksjon i 2015.

– Jeg har kjent Trude siden jeg begynte med kylling, både som produsent og som veterinær, forteller han, og viser frem hvordan forholdene inne i huset overvåkes hele døgnet. Fuktighet, temperatur, vann og fôring registreres hver dag og tallene sendes fortløpende til Nortura.

– Det finnes ikke mange produksjoner der varemottakeren fra dag til dag kan se hvordan det står til med dyrene, så jeg vil si at kontrollen er svært god, sier Graabræk.

Fiskå Trude Hegle-11 (2)

Veterinær Trude Hegle og slaktekyllingprodusent Sturla Graabræk.

Egen gård

Når Trude Hegle ikke er på jobb som veterinær, er hun allikevel ofte omgitt av kylling. På gården Mellomdalen i Rakkestad, som hun driver sammen med samboeren, har de både melkekyr og kyllingproduksjon.

– Kylling er en stor del av hverdagen min. Det er jeg som stort sett har ansvar for fjørfe hjemme, så dagene er fulle. Men vi har to ansatte, for jeg ønsker ikke å være bonde på heltid. Jeg trives veldig godt som veterinær, sier Trude, som også sitter i styret i Østfold Bondelag og i Norsk Fjørfelag.

– Jeg er en slags talsperson for fjørfenæringen. Jeg tror det er en styrke at jeg både er produsent og veterinær. Det gir meg en bedre forutsetning for å møte de andre produsentenes utfordringer når jeg er på jobb. Jeg har jo både følte det på kroppen og prøvd det selv, sier hun.

 

 

 

Ta kontakt for mer informasjon

Relaterte artikler

Spørsmål om fôring, plantekultur, økonomi eller dyrehelse?

Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere.