Slik får du bedre utnyttelse av våtfôringsanlegget

Våtfôringsanlegg gir mulighet for nøyaktig fôrtildeling, bruk av alternative flytende råvarer og gode resultater. Dessverre er realiteten at mange besetninger har dårligere fôrutnyttelse enn forventet, og ikke tar ut det økonomiske potensialet i anleggene.

Tekst: Arnulf Fjermedal, fag svin og fjørfe og Knut Øystein Berg, rådgiver svin

En av fordelene med våtfôring av gris er at anleggene har mulighet for nøyaktig fôrtildeling og man kan benytte seg av alternative fôrmidler. I tillegg skjer utfôringen over lengre tid, noe som gir enzymer og mikrober i fôret bedre tid til å bryte ned fiber og andre næringsstoffer mer effektivt. Dette bidrar til bedre tarmhelse og metthetsfølelse hos grisen. Å oppnå dette krever at man kjenner anlegget sitt og til enhver tid gjør de riktige grepene for å sikre at du som produsent tar ut det økonomiske potensialet som ligger i et slikt anlegg.

benytt muligheten som ligger i anlegget

De momentene vi har å spille på i våtfôring er tørrstoffnivå, mengde vann, mengde kraftfôr og andre fôrmidler. I tillegg vil valg av egnet fôrkurve og et realistisk fôropptak per gris og dag, både i tørrstoff og liter, ha betydning. Hvor godt fôrblandingen flyter utover i troa påvirker også om alle grisene får tak i den mengden fôr de skal ha. Årsakene til at mange besetninger ikke tar ut det økonomiske potensialet kan være:

• Manglende kontroll på råvarenes innhold av næringsstoffer (kjemisk analyse).
• Unøyaktig bruk av erfaringstall.
• For dårlig kontroll med doseringen i anlegget.
• For dårlig utnyttelse av muligheten for fasefôring, med en varierende energikonsentrasjon (tørrstoffprosent), til slaktegris. Fasefôring baserer seg en høy tørrstoffprosent (eks 25-26%) i fase 1, med en gradvis nedskalering fra 70-80 kg levende vekt til slakt (eks 18-22%). Dette gir god næringstilgang, høy tilvekst, god metthet, rolige griser og reduserte fôrutgifter.  

Viktige faktorer for å lykkes

Riktig balanse mellom tørrstoffprosent i støp, antall FEn per dyr og dag, samt fôrmengde per gris per dag, er avgjørende for å lykkes med våtfôring. Alt dette må avstemmes, slik at det blir maks 2-3 kg tørrstoff og 8-10 liter suppe per dag.

Gode rengjøringsrutiner, med jevnlig vasking og skylling av tank, rørgater, ventiler og nedløp er viktig for en god hygienisk kvalitet på fôret. Regelmessige analyser av våtfôret er også svært viktig for hygienisk kvalitet, og for å sjekke at man har riktig mikrobiell balanse mellom et høyt nivå av melkesyrebakterier versus et lavt nivå av koliforme patogene bakterier. Hvis balansen er feil, med høy andel koliforme bakterier, feilgjæring, innslag av mugg, høy pH (over 5), vil vi anbefale tilsetning av syre («Fôrsil Våtfôr») for vask og senkning av pH, nedvasking av anlegget og tilsetning av melkesyrebakterier.

Ting å være oppmerksom på

Våtfôring gir grisen et sosialt og aktivt spisemiljø. Fordi de bruker lenger tid på å spise, vil fôrmengden øke, samtidig som grisen blir aktivert flere timer i døgnet. Kjøttprosenten kan også påvirkes i positiv retning ved å kutte ned på energien og øke proteinmengden i løpet av et innsett. Dette krever at man aktivt styrer fôrtildelingen.

Vær oppmerksom på at mange anlegg har ujevn tørrstoffdosering i begynnelsen og slutten av utfôringen. De første ventilene vil da få et tynnere fôr enn de siste og dermed blir tilvekst og vektutviklingen ujevn. Et tips her er å sjekke omrøringen. Kanskje bør den stanses en periode for å jevne ut tørrstoff-tildelingen i hele strengen. Resten må korrigeres på ventilnivå.

I forbindelse med fermentering vil noe innhold av de syntetiske aminosyrene lysin og treonin kunne gå tapt. Dette må hensyntas slik at grisen får en proteintilførsel med en balansert aminosyresammensetning. Noen vitaminer kan også være utsatt i en fermenteringsprosess.

Rett bruk av alternative fôrmidler er god ressursutnyttelse, gir gode resultater og reduserte fôrkostnader, men overfôring med rimelige fôrmidler gir et tynt og dårlig fôr. WinOpti-programmet balanserer kraftfôr nøyaktig sammen med en alternativ råvare. «Våtfôrkalkulatoren» til Fiskå Mølle skreddersyr gårdsløsninger med rett næringstilgang og FEn-pris. Kalkulatoren gir også en oversikt over de viktigste næringsstoffene i rasjonen.

Praktiske tips og råd ved våtfôring

1. Bruk riktig tørrstoffprosent og energiinnhold til de ulike dyregruppene
2. Gi grisene så stor mengde fôr som mulig, spesielt i starten av vekstperioden
3. Sjekk fôropptaket 7-8 minutter etter fôrtildelingen, slik at grisen på ventilnivå får rett mengde
4. Ha så stor fôrtildeling at 1/3 av ventilene daglig må justeres ned (frem til 80 kg levende vekt), slik at binger med et høyt potensial får tilstrekkelig fôr
5. Sørg for 8 timers natt uten fôr
6. Sørg for lys under og etter alle fôringene
7. Sørg for at gjenværende fôr i strengen etter tømming av binger og avdelinger blir tatt hånd om (fare for ugunstig gjæring)
8. Sørg for at fôrstrengen ikke har luftlommer/nivåforskjeller (aerob gjæring)
9. Sørg for en fornuftig fôringsrekkefølge slik at rett fôr til enhver tid sendes til rett sted

Har du spørsmål om våtfôring?

Kontakt din lokale rådgiver her