Halm - en viktig fôrressurs

Halm er en viktig faktor for totaløkonomien til Andreas og Ragnhild Klerud i Løken.

Av: Jens Anders Bolstad, fagrådgiver drøv, Østmøllene

Vi er i bygda Løken, Nye Aurskog-Høland kommune, en snau time med bil øst/sørøst for Oslo. Et typisk korndistrikt, men noen bønder har videreført gårdstradisjonene og satser fortsatt på melkeproduksjon. Ekteparet Andreas og Ragnhild Klerud tok over drifta av Løren gård i 1991, og investerte etter ei tid i et romslig og velfungerende isolert fjøs i 2008.  Blå robot satte de inn åtte år seinere.

Klerud 12_red
Ragnhild og Andreas Klerud bruker mye halm i sine fôrrasjoner, og mener dette er en nøkkelfôrvare som bedrer både fôrutnyttelsen og lønnsomheten.

Planmessig fôring

Eierne har en klar målsetting i drifta om at grasavlingen skal berges på et relativt tidlig utviklingstrinn og at alt fôr skal utnyttes best mulig. Det gjennomføres 3 slåtter på alt areal, ensilert og sortert i rundballer. Etter at resultatene fra fôranalyser er vurdert, legges det en plan hvor ulike slåtter og kvaliteter fordeles gjennom året hensyntatt melkepris og laktasjonsdager. De får dermed oversikt over grovfôrressursene, og en ganske detaljert plan regnet fra september til september. For å oppnå god fôrutnyttelse legges vekt på minst mulig variasjon mellom dagene i en planperiode. I praksis løses dette med flere typer rundball innen hvert døgn, og samme opplegg i lengst mulig periode før det justeres inn mot en ny stabil planperiode. Vesentlige mengder av det beste grovfôret planlegges brukt i perioder med høy produksjon og/eller høy melkepris. Det er vanlig med tre typer surfôr gjennom døgnet. 

 

Halm til dyra

Foruten ulike sorteringer surfôr tildeles NH3-behandlet halm hver kveld til alle dyr eldre enn seks måneder. 

Fra 2010 har vi alltid brukt betydelige mengder NH3-halm i melkeproduksjonen, og vi bruker ikke mer enn 10 minutter ekstra arbeidstid per døgn. Det går ca. en bunt per dag året rundt, snaut halve ballen til de ca. 55 som melker, og resten fordelt til sinku og kviger, sier Andreas.

 

Hvert år presses vel 300 bunter à 230 kg tilnærmet tørr halm (væravhengig), hovedsakelig fra egne arealer. All halmen på Løren blir gasset med NH3, og folie-emballert i lange pølser av en lokal entreprenør. Kvaliteten er jevn og bra så lenge de klarer å presse tilnærmet lagertørr vare. Høsting av korn, halmberging, 3.siloslått og etablering av ny høsthvete, går litt i hverandre alt etter hvordan vekstsesongen har vært. Når det gjelder berging av halmen, prioriteres hygienisk kvalitet framfor optimalt tørrstoffinnhold. 

Det er bedre med litt for tørr, enn litt for rå ved pressing, forklarer Andreas. 

Det kan ta noen dager før entreprenør kommer, og rå halm blir fort angrepet av muggsopp og andre organismer.  

 

Klerud 14_red

Det går ca en bunt halm pr dag året rundt, snaut halve ballen til de ca 55 som melker, og resten fordelt til sinku og kviger.

Halm - en suksessfaktor

For gårdens totaløkonomi bidrar halmpraksisen med minst 55 tonn tørrstoff hvert år. Det vil si at de kan spare ca. 50 dekar engareal til fordel for kornproduksjon. I tillegg er halmen utvilsomt et godt fibertilskudd til dyras fordøyelse, og som balanserer det energirike, tidlig høsta graset svært bra. Effekten er mer drøvtygging, og dermed bedre utnyttelse av resten av fôrrasjonen. Til gjeldku og større kviger bidrar halmen også til å regulere ned energikonsentrasjonen på samla fôrrasjon, slik at appetittfôring kan gjennomføres uten at dyra blir for feite før kalving. 

Vi tror og mener at bruk av NH3-halm på den måten vi gjør nå, er en god investering i trivsel og helse i fjøset. Tidligere utfordringer som feite kyr og kalvingsproblemer har blitt historie, forklarer Ragnhild og Andreas. «

Også liker vi å tro at halm i fôrrasjonen bidrar til hyggelige verdier på melkas fettprosent samt at veterinærutgiftene holdes nede på et veldig moderat nivå, sier ekteparet, som er klare på at de vil fortsette med NH3-halm til alle dyr.

Enkel mekanisering

Det er gjort bevisste valg også når det gjelder mekanisering. Grashøstingslinja består av slåmaskin med breispredning og en halv samlerive.  Rundballepresse med 23 kniver disponeres av naboen, og han står også for all pressing. På innsiden av fjøsdørene er det valgt fire meter bredt kjørbart fôrbrett, og romslig fôrsentral i den ene enden av bygget, men de har spart på automatikken også her. Den eneste mekaniseringen på grovfôrsiden i fjøset består av en tre tonn tung bobcat s590 påmontert siloklo. Andreas forteller og demonstrerer hvordan denne maskinen brukes til alle oppgaver i sentralen og på fôrbrettet. Under den effektive demonstrasjonen tok det ca 2,5  minutter fra han kuttet nettet på rundballen og satte seg i maskinen, til surfôr-rundballen var fordelt til de 50 eteplassene som disponeres av melkende. Bobcat’en brukes til å tilføre, flytte og fordele alle typer grovfôr. I tillegg feies fôrbrettet med samme maskin, og den nyttes dessuten til å hente rundballer fra mellomlager på tunet rett utenfor fôrsentralen. 

En svært anvendelig og robust maskin, slår Andreas entusiastisk fast.

 

Ta kontakt for mer informasjon

Relaterte artikler

Spørsmål om fôring, plantekultur, økonomi eller dyrehelse?

Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere.