Rutinert lagarbeid i lamminga

Vårens vidunder er nøye planlagt hos Monica og Odd Einar Lundervold i Sandnes. Familien på fem flytter inn i sauefjøset, og sørger for trivsel for små og store.

Tekst/foto: Maren Nordbø

6. mai 2022 er lamminga helt i innspurten. William (12), Mathias (11) og Kaia (7) viser ivrig vei inn i kopplambingen. Favorittlammet er kledd i rosa strikkegenser.

– En koseklump, slår Mathias fast.

Både to- og firbeinte trives i det nye sauehuset. Her er kaffe og rester av påskesnop, køyesenger og kjøkkenkrok. Fjøsloftet er familiens andre hjem i lamminga. De våker over saueflokken fra sofaen, og ser fort om det er tegn til fødsel i lammebingene. I årets hektiske høydepunkt gjelder det å være til stede – døgnet rundt. Med permisjon fra jobb blir alle timer investert i fødsel og lammestell.

– Lamminga betyr full drift hele døgnet. Derfor var dette loftet viktig for oss under
planleggingen av nytt sauefjøs. Vi ville ha rom for familielivet, og har god plass til både unger og hund. Det er rolig og harmonisk her. Vi stresser ikke, sier Monica Lundervold.

Sauefjøset har rom for hele familien.

OVERSIKT OG RUTINER

Lam nummer 278 melder sin ankomst i lammebinge 15. Monica henter fødetralla utstyrt med engangshansker, glidemiddel og jodspray. Hun er fødselshjelper mens ektemannen støtter søya. Sesongens siste lamming går rolig og rutinert for seg – uten en lyd. Søya slikker lammet, som blir lagt på tørr spon i en tett kasse under varmelampen. For å sikre nok råmelktilførsel fra første stund, melker Monica et par desiliter råmelk og gir på flaske med det samme. Søye og lam knytter bånd i lammebingen i to døgn før de flytter inn i fellesbinge med lammegjømme.

– Det er viktig å gi nok råmelk helt fra start slik at lammet får viktige antistoffer og nok energi til å holde varmen. Vi fryser ned råmelk fra søyer som melker godt, og sper eventuelt på med litt råmelk fra ku om det trengs, sier Monica, som desinfiserer alle navler og ører før øremerking. Godt renhold er avgjørende for å hindre sykdom og trøbbel i besetningen.

Med tjue års fartstid i helsevesenet er begge rutinert i beredskap og rapportskriving. Erfaringen kommer godt med i fjøset. Ekteparet Lundervold er rå på rutiner, logistikk og dokumentasjon. De registrerer lamminger i
Sauekontrollen, men Monica fører i tillegg daglig journal i egen bok, med vekt og detaljer systematisert etter fargekoder. Hver lammebinge har laminert plakat merket med dyrenummer, antall forventa lam, fødselsvekt, antall fôringer
og eventuelle merknader.

– Vi har et godt dyreblikk og ser når noe er unormalt. Det er viktig å bruke tid i huset. Når vi har valgt å satse på sau, må vi også investere tida vår i sauehuset, sier Monica.

Hun er tredje generasjon på gården som ligger i en grønn lunge like utenfor sentrum av landets sjuende største by. Nye boligfelt kryper stadig nærmere. Sauehuset er plassert et steinkast fra gamle Høyland prestegård, hvor NMBUs seksjon for småfeforskning og husdyrhelse i Sandnes holder hus. Monica og Odd Einar tok over gården etter hennes foreldre i 2012. Det nye fjøset på 420 kvadratmeter sto klart i korona-året 2020, og huser rundt 150 vinterfôra sauer av rasen NKS, med innslag av svartfjes og gammelnorsk spæl. Onsdag 8. mars inviterer ekteparet til forsinket åpning av nybygget, med kombinert omvisning og medlemsmøte i Sandnes Sau og Geit, hvor Odd Einar er leder.

– Derfor må vi være ekstra tidlig ute med forberedelsene i år. Men det blir veldig kjekt, og vi gleder oss, sier han.

Kopplam-kos med Kaia.

Lam nr. 278 kommer til verden.

Fødselstralla står klar med nødvendig utstyr.

Trivsel i kopplambingen.

KONTROLL PÅ KOPPLAM

Fostertellinga i januar legger føringer for sesongforbredelsen. Kommende lamming venter ekteparet 310 lam, hvorav 50-60 kopplam. Tomme dyr er alt slakta ut. Snittet er 2,2 lam per sau. For å unngå jurbetennelse, går ingen sauer
med flere enn to lam. Trillinger og firlinger blir fosterlam eller kopplam.

Lundervold følger stort sett fjorårets oppskrift i kopplamoppdrettet, med fokus på trivsel og tilvekst. Melkeautomaten blander lunken Denkamilk Lammedrikk. Bonden har god erfaring med melkeerstatningen.

– Denkamilk virker veldig godt. Vi har ikke opplevd diaré på et eneste lam. De får også litt Biola i overgangen. Det er godt for magen, sier han.

Odd Einar hjelper de første lamma med å ta tutten, men kopplamma lærer fort av hverandre.

– Basert på fjorårets erfaring vil vi skille kopplamma i to aldersgrupper denne sesongen. I fjor ble det litt kamp om tuttene mot slutten, derfor vil vi tilpasse oss nå, forteller han.

Monica og Odd Einar Lundervold har begge over 20 års fartstid i helsevesenet. Det kommer godt med i sauefjøset.

FÔRING FOR GODT HOLD

– Vi fôrer manuelt. Da bruker vi også tid med dyra og lærer dem å kjenne, sier Odd Einar.

Målet er søyer i godt hold som er forberedt til lamminga. Påsettlam får et halvt kilo kraftfôr fra innsett. Alle har fri tilgang til grovfôr og mineralbøtter i januar og halve februar.

Bonden starter oppfôring på kraftfôr etter klipping i midten av februar. Lundervold
fôrer etter antall foster. Tvillinger får ca. 700 gram ved lammingsstart og trillinger opp mot 1000 gram. Han serverer Sau Lam Appetitt og Sauefôr Drektig i drektigheten, og TopLac Sau Fiber i lamminga.

– Det er nesten for godt. Det er ikke en sau som ikke vil ha kraftfôr. I fjor var påsettlamma godt over middels i hold, sier Odd Einar og smiler.

Ekteparet var blant de første som prøvde TopLac Sau Fiber i lamminga, et fiberrikt
kraftfôr som er skånsomt for vomma til tross for høye rasjoner.

– Gardene er tørre og rene. Vi har gitt TopLac Fiber et par år nå, og ser at appetitten er veldig god, sier bonden.

FEM TUSEN ULLDOTTER I SIRDALSHEIENE

– Vår hovedutfordring er mangel på vårbeiteareal, sier Odd Einar, som drifter 90 mål dyrka mark. Han både kjøper og produserer grovfôr, og har de siste årene sådd strandsvingel med god avlingsmengde.

– Lamminga er hektisk, men den ordentlige jobben begynner på vårbeite. Der er lamma utsatt for koksidier og mark. Du har ikke samme oversikten som du har inne i fjøset, sier han.

I juni venter beiteslipp i Sirdalsheiene. Sankinga på høsten er et høydepunkt for hele familien. Odd Einar går med et lag på 15 mann fra Jæren smalalag fra torsdag til søndag, og klokker 50.000 skritt om dagen. Familien tar imot dem ved skillegardene.

– Det er litt av et syn når saueflokken bikker over skrenten. Et teppe av fem tusen sauer velter ned fjellsiden. Det er stort, sier Monica Lundervold.