Fruktbart langs fjorden

Hardanger Fjordfrukt håndterer plommer, moreller, epler og pærer fra 170 produsenter - midt i Norges frukthage.

Tekst og foto: Maren Nordbø

– I år er det lite frukt. Det skyldes blant annet en kald vår. I fjor tok vi inn 534 tonn plommer, i år har vi fått 143 tonn til sortering, forteller Otto Galtung, butikkansvarlig ved Hardanger Fjordfrukt i Ullensvang.

En kald vår har satt sitt preg på plommeåret i Hardanger, men i eplehøstens spede begynnelse viser september seg fra sin beste side. I 20 pluss og sol fra klar himmel, går Hardanger Fjordfrukt inn i årets hektiske høydepunkt. Innhøsting.

– Nå har vi mye å se fram til. Eplesesongen varer fra august til oktober. Dette er en fantastisk tid, sier butikklederen.

 

Midt i fruktfatet

Søte. Syrlige. Saftige. Den unike smaken har gitt Hardangerepler beskyttet betegnelse. Til tross for økende konkurranse fra Telemark, står Hardanger fortsatt for 40 prosent av all fruktdyrking i Norge. Her har bønder dyrka frukt siden 1300-tallet, da britiske munker lærte hardingene kunsten å pode epletrær. Lange, lyse netter kombinert med mildt klima og godt drenert jordsmonn, gjør Hardanger til et egnet sted for fruktdyrking. Fjorden virker som et varmemagasin, og skåner frukthagene for den verste vårfrosten.

Tidligere var det campingplass her på høyden i Utne, men i 2003 tok Hardanger Fjordfrukt første spadetak for nytt fruktlager. Fem mindre lager gikk sammen til ett – og ble åpnet av daværende landbruksminister Lars Sponheim i 2004. Fruktlageret består i dag av 170 produsenter i Ullensvang, Kvam, Kvinnherad og Ulvik. De kvalitetssjekker, veier, sorterer, pakker og lagrer moreller, plommer, epler og pærer - før frukten transporteres ferdig emballert til Bama og Norgesgruppen. I dag er Hardanger Fjordfrukt et av landets største fruktlagre.

-        Og beste, sier Otto Galtung med et smil.

Han har tittel butikkansvarlig, men kjører truck og gjør alt som gjøres må i høysesongen. Fruktlageret teller fire heltidsansatte, og 20-30 sesongarbeidere fra juni-november. Selskapet har gjort store investeringer de siste årene.

- Vi er fortsatt ikke ferdig med å bygge her, og planlegger blant annet en rubbhall til emballasje, forteller Galtung.

- Vårt mål er alltid å skape merverdi for produsenten. Vi kjøper inn gjødsel, plantevern og alt annet som trengs til fruktproduksjonen. Sammen står vi sterkere. Vi drar i samme retning for å skape kvalitet, og det fungerer godt, sier butikklederen, som har samarbeidet med Fiskå Mølle om gjødsel og plantevernmidler i to år.

 

DSCF5286_RED

 

Manuell håndtering

I produksjonslokalene senkes store kasser med tidligsorten Discovery ned i vannbad før frukten flyter forsiktig inn i sorteringsmaskinen. Hvert eple kontrolleres manuelt, og blir deretter sortert etter kvalitet ved hjelp av kamerateknologi. Frukten som oppnår klasse 1, pakkes av raske hender og merkes med produsentnavn- og nummer. Epler som ikke holder dagligvarebransjens krav til utseende og kvalitet, blir presset til saft- og siderproduksjon.

-        Det er veldig lite svinn. Før var det utfordrende å bli kvitt industrifrukt, men med økende siderproduksjon i distriktet har vi stor etterspørsel nå, sier Otto Galtung.

 

Fruktbonde på heltid

På Jåstad, ei mil langs fjorden fra Hardanger Fjordfrukt, er produsent Jørund Olav Grønsnes i ferd med å fylle opp store eplekasser. Bygda byr på postkortstemning denne septemberdagen. Sørfjorden ligger speilblank under rekker på rekker med bugnende epletrær. Det ser romantisk ut, men fruktdyrking er steinhardt arbeid hele året, med høye topper sommer og høst. 

- Det er en livsstil, men en veldig spennende produksjon. Fruktdyrking krever mye arbeid året rundt. I lavsesong bytter jeg ut felt, planter, dyrker og beskjærer. Høysesongen starter med tynning i juni, forteller Grønsnes, som dyrker 65 dekar frukthage. Grønsnes gård strekker seg strake vegen fra fjorden opp mot fjellet.

- Jeg dyrker frukt opp til 180 meters høyde. Det er risikabelt å gå høyere, forteller bonden.

På 1800-tallet var Grønsnes en liten gård, men fra midten av 1970-årene har arealet blitt utvidet jevnt og trutt. Jørund Olav tok over etter faren Oddmund i 2004. Han drev eggproduksjon på gården frem til 2011, og i 2000 startet han med juletreproduksjon som binæring. Oddmund på 80 år er fortsatt aktivt med i driften. God støtte har bonden også i kona Elisabeth Emmerhoff og deres fire barn i alderen 4 måneder-12 år.

Grønsnes har lagt ned stor innsats i arealforbedring- og utnytting de siste årene, med betydelig planeringsarbeid, oppføring av murer og vendeteiger.

- Det er bratt og vått her på Vestlandet, det skaper tidvis store utfordringer i produksjonen. Derfor bruker vi mye krefter på å legge til rette for bedre arbeidsflyt og utnyttelse av teiger, sier han. 

DSCF5319_RED

Jørund Olav Grønsnes dyrker 65 dekar frukthage i Ullensvang.

 

Håndarbeid

Mye har skjedd i epleindustrien i Hardanger siden munkene startet med produksjon her for 700 år siden, men til tross for utvikling og teknologiske fremskritt, besitter bonden selv det viktigste verktøyet: To nyttige never. Den største delen av produksjonen gjøres fortsatt for hånd.

Små, lette kjøretøy gjør hverdagen enklere, men håndarbeidet er fortsatt den største og mest kostbare delen av produksjonen. Både tynning og høsting gjøres manuelt. Innleid arbeidskraft er en stor utgiftspost, sier Grønsnes. 

 I motsetning til en del andre produksjoner kan vi ikke investere i maskinelt utstyr for å effektivisere driften. Vi investerer direkte i plantefelt. For å kunne drive som heltidsbønder må vi finne riktig balanse mellom fornying og produksjon for å kunne opprettholde vitale og produktive plantefelt. Vi får god støtte fra Innovasjon Norge til planting og oppstamming. Det er en treffsikker ordning, sier han.

Hovedutfordringen i Hardanger er variasjon i avling fra år til år. For å unngå vekselbæring, driver bonden kjemisk tynning i blomstringa. I juni starter han manuell tynning, og fjerner så mye som 80-90 prosent eplekart. Kart som er best egnet for lys og vekst står igjen på treet.  

- Håndtynning er avgjørende for å oppnå klasse 1 for konsumfrukt, og er uten tvil den største delen av jobben. Vi fjerner enorme mengder eplekart over flere måneder, men det må til for å oppnå god kvalitet på konsumfrukt, sier produsenten.

Nå i innhøstinga er neste års blomstersetting alt bestemt. Knoppene dannes allerede sommeren året før, og bonden kan se konturene av neste års avlinger.

- Det ser foreløpig bra ut, men været kommende vår har mye å si for resultatet. Jeg tror neste år blir bra. Særlig for plommer, som var katastrofalt dårlig i år. Fjoråret var derimot et knallår, da leverte jeg 150 tonn epler og plommer. Den kalde våren i år har gitt betydelig mindre avling denne sesongen. Epleavlingen er rundt 25-30 prosent mindre enn snittet, sier han og legger til:

Du vet aldri hvordan været blir. Det er spesielt med denne bransjen, og er også med på å gjøre jobben spennende.

 

DSCF5290_RED

 

Norske epler hele vinteren

En søt eim av eple henger over kjølelageret på Hardanger Fjordfrukt. Etylengassen får tulipaner til å visne og bananer til å modnes. I starten av sesongen går det meste av Discovery-epler ut i markedet, men sensorter som Aroma blir lagret i flere uker for å møte markedets behov for norske epler gjennom høsten. I fjor åpnet fruktlageret en ny kjølehall på rundt 800 kvadratmeter. Her har de investert i ny lagringsteknologi som forsyner nordmenn med norske epler gjennom hele vinteren. ULO-lageret (ultra low oxygene) suger ut oksygen og stopper modningsprosessen i frukten – og kan derfor spises flere måneder senere, uten noen form for tilsetningsstoffer.

Det er en fantastisk teknologi som gjør at forbrukeren kan knaske norsk frukt hele vinteren. Tidligere var den norske eplesesongen ferdig i november. Men vi konkurrerer mot billigere importepler når tollvernet oppheves 1.desember, og regjeringen må vise at de vil satse på norsk frukt, sier Otto Galtung.

 

DSCF5303_RED

Butikkansvarlig Otto Galtung i Hardanger Fjordfrukt.

 

Tynning for større avlinger og jevn kvalitet

De fleste konvensjonelle eple- og plommeprodusenter utfører kjemisk tynning i blomstringen for å redusere mengden frukt. Dette kan gjøres ved å sprøyte med midler som svir blomster før de er befruktet, eller med forskjellige vekstregulatorer som får noen av blomstene til å abortere og/eller øker kartfallet. I Norge er bare ett middel, Cerone, godkjent til tynning. I tillegg vil bladgjødsling med ammoniumthiosulfat (ATS) i blomstringen kunne svi blomster og gi tynningsvirkning. Effekten er avhengig av temperatur, opptørkingstid og utviklingsstadium ved sprøyting.

- Det er en stor fordel å redusere avlingen i blomstringen for å unngå vekselbæring. Håndtynning gir god kvalitet på frukten, men det er ofte nødvendig å utføre kjemisk tynning tidligere i sesongen for å oppnå jevn avling fra år til år, sier Endre Bjotveit, rådgiver frukt i NLR Vest.

Se www.plantevern.no for mer info om produkter

Ta kontakt for mer informasjon

Relaterte artikler

Spørsmål om fôring, plantekultur, økonomi eller dyrehelse?

Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere.