Avvenning uten bruk av medisinsk sink

Det nærmer seg forbud mot bruk av sinkoksid (medisinsk sink) til smågriser etter avvenning. I løpet av de siste årene har vi i Fiskå jobbet målrettet for å redusere forekomsten av avvenningsdiaré hos smågriser i våre kunders besetninger. Her er våre råd for å lykkes med avvenning uten bruk av medisinsk sink.

Tekst: Armando Oropeza, veterinær og produktsjef svin

Vi har obdusert smågriser, tatt avføringsprøver på forskjellige tidspunkt etter avvenning for å identifisere hvilke E.coli-stammer som dominerer i besetninger og hvilke antibiotika bakterien er sensitiv for og resistent mot. Vi vet nå at noen besetninger har utfordringer med den samme E.coli-stammen, men at det er forskjell i resistensmønstre. Vi har også tilpasset kraftfôret til ulike besetninger og miljø (temperatur, ventilasjon og hygiene i smågrisavdeling), management og rasekryssing av smågrisene.

I enkelte tilfeller har vi sett at kombinasjonen mellom god hygiene og et kraftfôr med lavt proteinnivå er tilstrekkelig for å redusere forekomsten av avvenningsdiaré uten at daglig tilvekst reduseres. I andre besetninger må ytterligere tiltak iverksettes.

Vi vet at kraftfôrsammensetningen alene ikke vil være nok for å bli kvitt forekomsten av avvenningsdiaré og ødemsjuke, endringer i management er noe enhver smågrisprodusent må være forberedt på hvis det blir nødvendig.

Hvordan avvenne robuste smågriser?

Konsentrerte grisingsperioder og godt management rundt fødsel:

Konsentrerte grisingsperioder fører til reduksjon i aldersspredning ved avvenning, derfor er det viktig at brunststimulering hos ungpurker må gjennomføres systematisk. Klarer man å flytte ungpurker til bedekningsavdelingen to dager før avvenningsdato av eldre purker, blir de ofte med i hovedpulja. Brunsten hos ungpurker kan være kortere (2 dager) enn hos eldre purker (3 dager), derfor er det viktig å observere ungpurker tett. Sjekk brunst hos ungpurker to ganger per dag (formiddag og ettermiddag), slik at du har god kontroll på insemineringstidspunktet. Hvis en sjekker brunst to ganger per dag, bør AM-PM-systemet benyttes. Det vil si at man inseminerer 12 timer etter at brunst observeres. For dere som ikke har tid til dette, er det praktisk å gjennomføre inseminering av ungpurker som står om formiddagen (mellom kl. 9 og 10), med en gang, og at reinseminering gjøres neste morgen – senest kl. 8. Inseminer ungpurker som står om ettermiddagen (mellom kl. 17 og 18) med en gang, og reinseminer neste formiddag, da senest kl. 11.

Sjekk brunst dagen etter andre inseminering. Hvis ungpurka fortsatt står, betyr det at hun ble inseminert for tidlig. Hvis purka ikke står 12 timer etter første inseminering, don’t worry mis amigos, det betyr gjerne at insemineringstidspunktet var perfekt.

Et viktig fysiologisk aspekt er at sædceller trenger 6 timer etter inseminering for å kunne befrukte purkas egg. Denne prosessen kalles kapasitering. Dette er viktig å ta med i betraktning når man velger tidspunkt for inseminering.

Hvis man har kontroll på insemineringstidspunkt og insemineringsteknikk bør man vurdere slakting hvis ungpurka skulle løpe om. Slike purker kan f.eks. ha misdannelser som ikke tillater drektighet. Skriv gjerne ned dato, tidspunkt og kommentarer. På denne måten kan insemineringsprosessen optimeres i fremtiden. Ta kontakt med besetningsveterinæren din hvis du har utfordringer med brunstsynkroniseringen. I dag kan man også bruke hormoner til brunstsynkronisering.

DSCF1381_red

Spedgriser i store kull veier mindre både ved fødsel og avvenning enn spedgriser i mindre kull, og forsøk har vist at spedgriser i snitt ikke får nok drikke når purka dier i kull med 12 spedgriser eller mer (Andersen et al. 2011). Kullutjevning eller splitting av kull for periodevis råmelktildeling er mulige tiltak for å sikre seg at alle spedgrisene får råmelk.

En spedgris bør drikke minst 250 ml råmelk i løpet av første levedøgn, men noen klarer ikke å ta til seg denne mengden. Derfor må man legge til rette for at purkene produserer råmelk av god kvalitet. Vaksiner minst to uker før grising og gi fibertilskudd før grising. En rask fødsel gjennom redebyggingsatferd kan hjelpe slik at alle grisunger får riktig mengde råmelk.

Jerntildeling i løpet av de første levedøgn og jerntilskudd i spedgrisperioden fører til at smågrisene får et godt nivå av hemoglobin i blodet (over 110 gram/l). Forsøksresultater viser at en økning av 10 gram hemoglobin/liter blod tilsvarer til 17,2 gram høyere daglig tilvekst i første 3 uker etter avvenning (Pig Progress 2019/8).

Spedgrisene bør tilvennes kraftfôr allerede i løpet av første leveuke, kraftfôr kan strøs på gulvet, f.eks. i nærheten av smågrishjørnet. Dette letter overgangen fra melk til kraftfôr etter avvenning.

 

 

Optimalisering av miljøet

Vasking, desinfeksjon, tørking og temperatur:

Et godt miljø er avgjørende for å redusere avvenningsdiaré. Reduksjon av antall bakterier i miljøet gjennom vasking, desinfeksjon og tørking gir grisene et bedre utgangspunkt.

Eksempler på hvordan man kan desinfisere er; Virocid og Virkon’ S (1% løsning). Alternativt kan man kalke gulvet med hydratkalk (1 kg i 10 liter vann). Ved kalking må man overholde 48 timers tørketid før man setter inn dyr.

Romtemperaturen ved avvenning bør ligge mellom 20 og 23 grader. Smågriser som fryser etter avvenning bruker mye energi på å opprettholde kjernetemperaturen, og dette kan gå ut over immunstatusen.

Avvenningstorv:

I noen besetninger ser vi at bruk av Normin A-V Torv Mikro fra ei uke før avvenning til 14 dager etter avvenning (1 liter daglig /10 griser) begrenser eller sågar kontrollerer forekomsten av avvenningsdiaré. Fra og med desember 2021 tilbyr vi en ny type avvenningstorv, Normin A-V Torv Helse som kan brukes i besetninger med større utfordringer rundt avvenning.

Kraftfôr-sammensetning, formalingsgrad, diagnose og vaksiner:

Opti Vital Trygg og Opti Vital WPC kan brukes i besetninger med avvenningsdiaré. Kraftfôrene inneholder melkeproteiner i forskjellige mengder, benzosyre, to typer av essensielle oljer, polyfenoler og skånsomme råvarer. Vi vil kunne anbefale det ene eller det andre fôret, avhengig av patogener som vi påviser i fjøset.

Forsøk gjort av Seges i Danmark viser at grov formalingsgrad av kraftfôret reduserer behandlingsbehovet mot diaré i smågrisperioden (SEGES 2021/1222).

Fiskå har kommet fram til en partikkelstørrelse der vi tar hensyn til at tilveksten skal være god samtidig som mage- og tarmhelsen ivaretas.  

Vi jobber hele tiden for å finne best mulig løsning for at våre kunder skal kunne gå over til sinkoksid-fri produksjon. I enkelte tilfeller er det nødvendig med vaksine mot E. coli-infeksjoner. Vaksinen Coliprotec® F4/F18 som kan gis oralt fra og med 18 dagers alder hjelper mot avvenningsdiaré, dette viser erfaringer både fra Norge og Danmark (SEGES 2021/2105).

Til slutt vil jeg si at vi har kompetente folk i Fiskå Mølle som jobber på lag med kunden for å finne fram til et driftsopplegg som tillater produksjon uten medisinsk sink og avvenningsdiaré. Ta kontakt med din lokale rådgiver. 

 

DSCF1299_red

 

Oppsummering:

  •       Utviklingen av robuste smågriser begynner allerede i drektighetsperioden
  •       Reproduksjons- og fødselsmanagement har stor innflytelse på resultatene etter avvenning
  •       Spedgriser må ha et tilstrekkelig høyt hemoglobinnivå ved avvenning. Hemoglobinnivå har en direkte innvirkning på daglig tilvekst etter avvenning
  •       Miljø, temperatur og rutiner er viktige faktorer for å forhindre avvenningsdiaré og ødemsjuke
  •       Avvenningstorv gjennom den siste uken før avvenning og frem til 10 eller 14 dager etter avvenning, har en positiv effekt på tarmhelsen
  •       Å stille rett diagnose er avgjørende for å finne gode løsninger
  •       Man kan finne forskjellige E. coli-stammer i en og samme besetning
  •       Opti Vital Trygg og Opti Vital WPC i kombinasjon med justeringer i management har redusert forekomsten av avvenningsdiaré og dermed behovet for medisinsk sink i mange besetninger
  •       Vaksine mot E. coli-infeksjoner kan i noen tilfeller være eneste utvei

Referanser:

Maternal investment, sibling competition, and offspring survival with increasing litter size and parity in pigs (Sus scrofa). Andersen et al., Behavioral Ecology and Sociology 65, 1159-1167, 2011.

https://www.pigprogress.net/Piglets/Articles/2019/8/Optimise-haemoglobin-to-maximise-profits-460759E/

https://svineproduktion.dk/Publikationer/Kilder/lu_medd/2021/1222

https://svineproduktion.dk/publikationer/kilder/lu_erfa/2021/2105

 

Ta kontakt for mer informasjon

Relaterte artikler

Spørsmål om fôring, plantekultur, økonomi eller dyrehelse?

Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere.