Serverer helnorsk kvalitetskjøtt fra kystlyngheiene

Maxammon i kjøttproduksjon

 

Kortreist fôr blir kortreist mat i fylkets fineste kulturlandskap.

 

Vinden røsker i røsslyngen langs Rennesøys utvalgte kulturmark. I et av landets fineste områder formet av mennesker, drifter Røsslyngen Beitelag 400 dekar dyrket mark og 1200 mål lynghei i området Hodne-Helland-Bø. Angusene til Ove Heggland har nettopp kommet i hus, og står uberørt av november-været som slår om seg utenfor fjøset. Den svarte pelsen er rein og fyldig. Spaltene er tørre. Ove Heggland har gått over til fôring med Maxammon-behandla bygg, og gulvet taler for seg.

-Du ser at det er helt tørt. Dyrene er reine selv om de ikke er klippet ennå. Trivsel betyr alt i produksjonen, sier bonden fornøyd.

 

 

Is og angus direkte til forbruker

Angus, villsau og iskrem er hovedgeskjeften i Røsslyngen Beitelag. Førstnevnte fordi rasen er nøysom og godt egnet som beitedyr. Sammen med villsau sørger storfeet for at flere tusen år gammel kulturmark holdes i hevd. Iskremen lages på fettrik melk fra nabogården, og er i ferd med å ta over dagene til Ove Heggland. En egen type energirik iskrem spesiallages for mennesker med økt næringsbehov, og testes for tiden på sykehus og sykehjem.

-Jeg selger is mens kona er driftsleder her i fjøset, sier Heggland, som stepper inn på gården mens kona Mila er i foreldrepermisjon.

 

Fløteis fra Røsslyngen Beitelag

 

Foruten is, fyller hamburgere, salami og kjøttvarer fryserne i gårdsutsalget på Hodne. Heggland har 50 kalvinger i året og selger en tredjedel av kjøttet direkte til kunden. Mye er solgt før dyret sendes til slakt.

-Aberdeen Angus er nummer én på smak og mørhet. Kjøttet mørnes i hel skrott 14 dager før slakting og selges direkte fra butikken her, forteller Heggland.

 

Kjøtt fra Røsslyngen Beitelag

 

Løste utfordringer med maxammon

Fra april til oktober pleier dyrene kystlyngheia i Rennesøy. Ammende kalver og en avlsokse går sammen på utmarksbeitet og sikrer neste års flokk på naturlig vis. Han har også 100 villsau på beitet hele året.

Planen var også helårsbeite for angusfeet, men i kampen mot det våte vestlandsværet satte Heggland opp nytt løsdriftsfjøs på gården i 2013. Her fôrer han med raigrasbasert grovfôr og Maxammon-behandla bygg. Det basiske fôret var ikke ukjent for Ove Heggland da han gikk over til Fiskå Mølle i oktober, men bonden lot seg igjen overbevise da fôret kunne leveres direkte på silo.

-Jeg fikk Maxammon fra Østlandet for to år siden, og så tydelige virkninger i produksjonen. Storsekk ble imidlertid for upraktisk for meg, så nå er jeg veldig fornøyd med å få fôret i bulk, sier bonden.

Kraftfôret består av norsk bygg tilsatt Maxammon og urea, som reagerer og danner ammoniakk. Det gir et basisk fôr med en typisk pH mellom 8,7 og 9, 3.  Den høye pH-verdien gjør at fôret er lagringsstabilt i lang tid, samtidig som dette sannsynligvis har en gunstig effekt på vommiljøet. Byggrøpp og store doser kraftfôr skaper vanligvis et surt vommiljø hos høytytende drøvtyggere. Det kan gi store utfordringer i produksjonen. Med Maxammon-behandla korn kan dyret derimot fôres med mye stivelse uten at det oppstår problemer med sur vom.

-Maxammon-behandla bygg ser ut til å ha veldig god effekt på fordøyelse og fôrutnytting. Vår teori er at dette enten skyldes den høye pH-en, en langsommere nedbryting av stivelsen eller eventuelt en kombinasjon av disse to faktorene, sier rådgiver Maren Bjorland i Fiskå Mølle.

God fordøyelseseffekt kan også Ove Heggland skrive under på.

     

«Tidligere var det veldig vått i fjøset, men nå er det helt tørt etter kun en måned med Maxammon. Dette er et åpent fjøs hvor kundene ser rett inn på produksjonen, så renslighet er veldig viktig. I tillegg har det stor helsemessig gevinst for dyra.»

-Ove Heggland, Rennesøy

 

 

Lokalprodusert fra A til Å

I fjøset er avløserne i gang med å klippe flokken for vinteren. Et ungdyr tar plass i behandlingsboksen, og vekta viser 225 kilo.

-Det ser veldig bra ut, sier bonden, som tar kontrollmål hver måned.

Det er for tidlig å si hvordan Maxammon påvirker tilveksten, men Heggland følger spent med. Andre erfaringer med stoffet viser høy tilvekst på slakteokser. Maren Bjorland understreker at dokumentasjonen fortsatt er mangelfull, men viser til forsøk som er under gjennomføring ved NMBU.

-Det er spennende at en forskningsinstitusjon som NMBU interesserer seg for produktet, som blant annet kan gjøre oss mindre avhengig av importert soya, sier hun.

Fôret har et proteininnhold på 12-13%. I tillegg utnytter kuas vombakterier ammoniumet til å bygge høyverdig protein. Resultatet blir et helnorsk produkt uten importert proteinkilde. Fiskå Mølle produserer i hovedsak maxammon-bygg av lokalprodusert korn fra Jæren. Det passer bonden godt.

-Kjøttet er norskprodusert fra A til Å. Dyrene er fôret på beite og norske råvarer, og produsert i distriktet. Kjøttet slaktes hos Nortura, produseres og selges lokalt, sier Ove Heggland.