Den viktige kalken

Kalking er svært viktig for å kunne ta ut et avlingspotensiale. Dette gjelder også beiter og annen utmark. Skal utnyttelsen av gjødsel og dreneringssystem være god, må også kalktilstanden være god. Når det ses på tall fra jordprøveanalyser viser de at svært mange gårdbrukere har en stor jobb å gjøre.

 

I forbindelse med prosjektet Grovfôr 2020 er det viktig å se på alle innsatsfaktorer i grovfôrproduksjonen og se disse i sammenheng. Kalk er like viktig som alt annet, og kan gi store negative utslag ved at den nedprioriteres.

 

Hva er kalk?

Kalk er et jordforbedringsmiddel og regnes ikke som gjødsel. Likevel tilføres viktige mineraler som kalsium og magnesium til jorda. Kalkstein dannes hovedsakelig i havet og er et produkt av døde koraller, snegler, muslinger, ol. Etter et uttak fra en gruve eller dagbrudd kan kalksteinen omformes til ulike produkter med ulike bruksområder.

 

kalking

 

Ulike kalktyper

Oftest blir kalk benyttet for å heve pH i jorda til et ønsket nivå. Noen kalkprodukter vil virke raskt og noen sakte. Kalkingseffekt av ulike typer kalk oppgis gjennom kalkverdi. Dvs at et produkt har et beregnet potensiale til å virke nøytraliserende (Nøytraliserende verdi, NV), og med hensyn på NV blir det beregnet en kalkverdi for første virkningsår og femte virkningsår.

Produkt

NV

Kalkverdi 1.år

Kalkverdi 5.år

Ca%

Mg%

Agri Dol

60

35

48

24

11,2

Agri Dol Granulert

55

54

54

20,5

12

Agri Grov VK

57

42

51

39

0,2

Agri Grov Vie

55

36

49

39

<0,5

Agri Mel Ho

52

51

51

34

2,3

 

Kalkbehov og pH

Behovet for kalk bestemmes ut fra analyser av jordprøver. En jord som har lav pH har overskudd av syrer i jordvæska og trenger dermed kalk (CaO eller MgO) for å få nøytralisert disse. Ulike typer jord vil ha ulikt behov for kalk for å utligne syrer. Jo høyere innhold av mold og leire, jo høyere blir bufferkapasiteten og dermed kalkbehovet.

En jord der det produseres gras forsures rundt 0,1 pH-enhet per år, og ofte mer. Stadige forsuringsprosesser som avrenning, sur nedbør, mineral gjødsel, bortføring av avling og biologisk nedbrytning bidrar alle til at kalsium og magnesium blir fjernet fra jorda.

 

Optimal pH

Et optimalt nivå varierer med jordtype og hvilken vekst som skal produseres. Gras og belgvekster trives for eksempel best ved en pH litt over 6. Jordas næringsstoffer vil også være mest plantetilgjengelig når pH er i området rundt 6. Det som er viktig å merke seg er at næringsstoffer vil oppføre seg ulikt ved forskjellig pH. De mest essensielle for plantevekst, og sekundært i dyrefôr, er best tilgjengelig rundt en pH på 6. Blir pH for høy eller lav vil andre næringsstoffer fortrenge de ønskede, og skape et ikke-optimalt miljø for røttene og jordbiologien. Tilføres mye kunstgjødsel ved lav pH vil ikke plantene klare å nyttiggjøre seg av den tilførte næringen i særlig grad.

 

Positive effekter med kalking

Som nevnt over, vil plantevekst være optimal når jordas kjemi tilsier at næringsstoffene de trenger kan nyttiggjøres effektivt. Kalking bidrar til å oppnå en ønsket pH i jorda, og dermed optimalisering av plantevekst og næringsstofftilgjengelighet.

                  Ved lav pH < 5 vil aluminium, og til dels jern og mangan, bli så tilgjengelige at de vil virke som gift. I tillegg vil fosfor og molybden binde seg til aluminium og jern å bli utilgjengelige for plantene. Ved å kalke å strebe mot pH 6, motvirkes disse effektene.

                  En optimal pH vil også bidra til at jordstrukturen blir bedret. Kalsium- og magnesiumioner har lett for å binde og trekke sammen leir- og humuspartikler slik at det dannes stabile og porøse aggregater i jorda. Dette fører til at jorda får en større dreneringsevne. Dette vil kunne vise seg ved at man kan se mindre tilslamming av overflatepartikler og unngåelse av skorpedanning. På lik linje med bedre ledning av vann, vil jorda også kunne lede luft på en bedre måte. Dette gjelder spesielt på leirjord, der dannelse av klumper vil motvirkes og jorda blir "lettere" å jobbe med om våren.

En bedret jordstruktur vil altså gjøre jorda lettere å bearbeide, og sekundært vil da spiring og rot utvikling også ha bedre vilkår. Det vil si at røttene kan nyttiggjøre seg av et større jordvolum til opptak av næring og vann.

Kalking vil kunne gi økt biologisk aktivitet i jorda. Nedbrytning av organisk materiale og frigjøring av næringsstoffer skjer i et raskere tempo sammenlignet med pH <5. Næringsstoffene er svært plantetilgjengelige og kan raskt nyttes av nye planter. Meitemark og andre jorddyr trives også best når jorda ikke er for sur.

 

kalking

 

Når og hvordan kalke?

Kalking kan i prinsippet foregå hele året så sant jorda bærer. Det aller beste er når kalken kan blandes godt inn i jorda. Alternativt opp enga når jorda er tørr etter en slått eller på vinteren når frosten har laget et bærelag. Utover det skal man være forsiktig med å kalke hardt på langt gras som skal legges i rundball eller silo. Kalk har høy pH og dersom kalk blir med grovfôret inn i ensileringsprosessen vil det kunne skape utfordringer.