Er det egentlig nødvendig med vitamin/mineral-tilskudd?

I ei tid hvor kostnadsøkningen har vært stor er det naturlig å vurdere hvilke innsatsfaktorer en kan spare inn på. Hvis en tenker langsiktig i produksjonen, ønsker å utnytte dyras potensial til god vekst, fruktbarhet og mjølkeproduksjon og samtidig oppnå god dyrehelse og holdbare dyr, er det ikke lurt å ta bort fôrtilskuddet til dyr som får lite kraftfôr.

Av: Ingvar Selmer-Olsen, Vilomix 

Dyr som får en betydelig andel kraftfôr i rasjonen (minst 20% av tørrstoffet) får stort sett dekt behovet for mineraler og vitaminer hvis grovfôret er næringsrikt. Dyr som i hovedsak eter grovfôr eller beite får lett mangel på flere viktige stoffer. Noen bruker mye halm som grovfôr eller bruker eget korn eller alternative fôrmiddel (bakerivarer, poteter, mask, etc.). Da må rasjonen suppleres betydelig med vitaminer og mineraler.

FÔRTILSKUDD TIL DRØVTYGGERE

Fôrtilskudd inneholder makromineraler som kalsium, fosfor, magnesium, natrium, klor og svovel i varierende grad avhengig av formålet. Kalium er det normalt rikelig av i grovfôret, så det tilsettes ikke. Videre er det vanligvis tilsatt følgende mikromineraler: sink, mangan, kobber, jod, kobolt og selen. Jern er det normalt rikelig av i grovfôret, så det tilsettes ikke. Husk at selen ikke skal overdrives, så ikke kombiner flere ulike tilskudd med selen (for mye er giftig). Videre tilsettes A-vitamin, D3-vitamin, E-vitamin og noen ganger biotin. De fleste B-vitaminene produseres av vombakteriene og dekkes normalt gjennom det. For eksempel produseres det livsviktige B-12- vitaminet i vomma når det er nok kobolt i fôret. Noen ganger ønskes økt tilførsel av diverse B-vitaminer, f.eks. når vomgjæringa ikke fungerer optimalt. I tillegg tilsettes ofte levende gjær og buffer for å unngå sur vom og bedre fordøyeligheten av fiber. 

I Norge bruker vi mye pulverblandinger av mineraler og vitaminer. Disse inneholder en balanse av det meste og er optimert for å passe best mulig til ulike produksjoner og faser. For at dyra skal ta tilskuddet, er det tilsatt salt og aromastoffer. Opptaket styres mye av lysten på salt. Pulverproduktene av mineral/vitamin-tilskudd kan gis etter appetitt i mineralautomater, strøs på grovfôret på fôrbrettet eller, enda bedre, blandes inn i fullfôret eller grovfôret.

Mineraltilskudd kan også pakkes inn i pellets, men da kan det ikke gis med fri tilgang. Videre har vi vomboluser, som er en fin løsning for mikromineraler i beiteperioden. Bolus kan imidlertid ikke tilføre nok av makro-mineraler og vitaminer over tid på innefôring/vinterfôr. Vitaminer er stort sett godt dekt på godt beitegras. 

Grovfôret varierer mye

Det er gjort flere undersøkelser av innholdet av mineraler i norsk gras. Hovedkonklusjonen er at variasjonen er stor og stort sett er innholdet for lavt til å dekke behovet hos dyr som skal produsere effektivt med god helse. Tore Sivertsen med flere (2014) har samlet analyser av gras og beiteplanter fra hele landet. De fant betydelig geografisk variasjon. Noen stoffer som for eksempel jod og natrium var høyere langs kysten enn i innlandet. Viktige sporelementer som selen og kobolt varierte også mye, men ikke så systematisk mellom kyst og innland.

Artikkel av Eirin Sannes Sleteng (2017) viser analysetall fra et stort antall grovfôrprøver i perioden 2013-2016. Det var svært stor variasjon i innholdet av både makromineraler og mikromineraler og det generelle var at grovfôret veldig ofte ikke dekker behovet for mange viktige stoffer. Har du analyser av mineraler i grovfôret, kan Vilomix lage gårdstilpassende blandinger i samarbeid med din fôrleverandør. Analyser av surfôr, høy og gras fra utenlandske undersøkelser (Ballet med flere, 2000) viser at også vitamininnholdet varierer betydelig. Nivået er høyest i ferskt beitegras, mens både ensilering og tørking til høy reduserer vitamininnholdet. Surfôr er typisk dårligere enn godt høy når det gjelder D-vitamin, mens det er motsatt for A-vitamin (betakaroten). Når det gjelder E-vitamin er det generelt lavt og med svært stor variasjon. Vær og tid under fortørking har stor betydning. Halm er i praksis nesten uten vitaminer.

Mikrofeeder til storfe og sau, kan brukes både utendørs og innendørs.

ULIKE FASER OG PRODUKSJONER

Mjølkekyr og okser som får mye kraftfôr trenger normalt ikke vitamin/mineraltilskudd hvis ikke grovfôret har spesielt lavt mineralinnhold eller er dårlig konservert. Ekstra tilskudd av E-vitamin kan være nyttig hvis det er oksydasjonssmak på mjølka, men en må også undersøke andre årsaker. Noen viktige faser og situasjoner der tilskudd er nødvendig er nevnt under.

• Klikk her for å se vårt utvalg av tilskuddsfôr til storfe
• Klikk her for å se vårt utvalg av tilskuddsfôr til sau

SINKYR/GJELDKYR

I tørrperioden skal kua bygge opp nye reserver og være klar for en ny laktasjon. Omstillingen til å produsere mye mjølk er krevende, og fôrtilskudd kan bidra til å unngå at kua blir sjuk. Hvis en gir tilskudd som har mye svovel-salter og klor-salter og lite kalsium kan det bidra til såkalt negativ «Kation-AnionBalanse». Det bør kombineres med grovfôr som ikke har vært gjødsla med kalium. Slikt sinku-fôr bør gis de siste 3-4 ukene før kalving. Det stimulerer kua til å frigjøre kalsium fra skjelettet og en kan unngå melkefeber etter kalving. Fra kalving skal kua ha god tilgang på kalsium, så da må en skifte tilskudd eller i hvert fall stoppe å gi sinku-tilskudd. Slik fôring er i praksis ikke alltid så enkelt fordi mange fjøs ikke har en egen avdeling/binge for sinkyr. Ellers bør sinku-tilskudd ha godt med E-vitamin og selen (gjerne organisk bundet selen) for å gi livskraftige kalver. Ekstra med vitaminet niacin i tilskuddet har vist seg å bedre råmjølkskvaliteten.

OVERGANGSFASE

Kalving er en påkjenning og en utfordring for immunforsvaret. Samtidig skal vomgjæringa fungere i en periode der kraftfôrandelen skal økes betydelig.  For å unngå sur vom er det en god hjelp med buffer i fôret og tilskudd av levende gjær. Det er stort behov for både mikromineraler og vitaminer i den første delen av laktasjonen. Kua mjølker da ofte mer enn energiinntaket tilsier og de tar av holdet. Holdet kan bidra med både fett og protein, men det er begrensa lager av mikromineraler og vitaminer i kroppen. Kraftfôret dekker det meste, men en liten dose vitamin/mineraltilskudd kan være riktig.

KVIGER

Kviger skal ha god tilvekst fram til inseminering og deretter moderat god tilvekst uten å bli feite. Etter inseminering kan kvigene vokse bra nok på mye godt grovfôr, men de må ha vitamin/mineral-tilskudd hvis de ikke får kraftfôr. Får kvigene halm, er behovet for vitamin/mineral-tilskudd ekstra stort.

Basisfeeder til storfe og sau på beite.

AMMEKYR

Ammekyr kan lett bli feite etter at kalven er avvent, og det er generelt lite behov for kraftfôr hvis de får godt grovfôr. Men de må ha tilskudd av salt og vitaminer/mineraler for å sikre god fruktbarhet og livskraftige kalver. Ammekutilskuddet bør ha godt med E-vitamin og selen og høyt nivå magnesium. Nok magnesium kan bidra til å unngå lammelser og tilbakeholdt etterbyrd etter kalving. Hvis ammekyr får mye halm er behovet for tilskudd ekstra stort.

OKSER PÅ ALTERNATIVT FÔR

Okser skal vokse raskt fram til slakt så de kan gi plass til nye dyr i fjøset. God tilvekst krever nok mineraler hvis beina skal holde. Spesielt hvis en har tilgang til alternative fôrmidler og bruker lite kraftfôr, må rasjonen suppleres med komplette fôrtilskudd og nok kalsium. Få din fôringsrådgiver til å regne på rasjonen.

DREKTIGE SØYER

Mange gir litt ekstra godt fôr og gjerne kraftfôr om høsten for å stimulere brunsten. Etter paringa er behovet for kraftfôr lavt fram til det nærmer seg siste del av drektighetstida. I denne perioden er det viktig å supplere grovfôret med vitaminer og mineraler. Det må gis komplette tilskudd, men det er spesielt viktig med E-vitamin og selen. Det bør fullføres fram til lamming når kraftfôr og etter hvert godt beitegras dekker de stofflige behovene.

Kontakt Ingvar Selmer-Olsen for referanseoversikt.