Snart skal norsk gran og furu bli en viktig ingrediens i kraftfôr til drøvtyggere. Fiskå Mølle samarbeider med Glommen Technology om fremtidens råvareproduksjon.

For å maksimere surfôropptaket til slakteoksene sine vektlegger Geir Håvard Valstad et tidlig utviklingstrinn samt god fortørking. Utfordringen har vært å finne et kraftfôr som utfyller et slikt fiberfattig grovfôr, og som gjør at han kan ta ut potensialet i tilvekst og klassifisering av slaktet. Det har har han klart med TopBull Max.

Heilsæd av bygg er eit fiberrikt grovfôr som i kombinasjon med tidleg hausta grassurfôr erfaringsvis ofte gir auka fettprosent i mjølka.

Kravet til vommiljø i Melketopp skjerpast gjennom seinka innhald av umetta fett. I staden vil fettet i større grad kome frå vombeskytta fett. Dette gir betre forhold for vom-mikrobane som skal fordøye grovfôret. Justeringa har dessutan gitt lågare kilopris på kraftfôret.

Grovfôret utgjør en svært viktig del av fôrrasjonen til drøvtyggere. Fôret er som regel produsert hjemme på gården, og det man selv produserer er det man har til rådighet. Utnytt fôret best mulig ved å velge riktig tilleggsfôr og disponer grovfôrressursene riktig. Ditt beste hjelpemiddel er grovfôranalyser.

Det er mange faktorar som påverkar fettprosent i mjølka. Nokre av dei kan vere relativt enkelt å gjere noko med og gje rask effekt: Til dømes kraftfôrsamansetning og fôringsteknikk.

Etter nesten tretti år som melkebonde byttet Jens Anders Bolstad beite og ble rådgiver for Østmøllene. Nå hjelper han bønder på Østlandet med optimalisering av fôr og drift.

I 2018 overtok Kirsten Marie Lynum garden «Lynum Nordre» frå pappa Frode Lynum i Skogn i Trøndelag.

LA OM FÔRINGA ETTER GROVFÔRMANGELEN

KVALITETEN AV MJØLKEERSTATNINGA AVGJERANDE FOR TILVEKSTEN