Per Ådne Skårland på Jæren har grovfôrmangel, men sparer ein rundball per dag med å ta inn både 3,5 kilo lusernemjøl og 2,5 kilo roesnitter (betepulp) i fullfôret per ku per dag. – Eg hadde aldri kome opp i seks kilo roesnitter åleine, men dei to fiberrike fôrvarene utfyller kvarandre perfekt, og dermed sparer eg endå meir grovfôr. I tillegg er det mellom anna Maxammonbygg og rapsmjøl i miksen, seier han.

Mona og Jon Egil Grøtvedt har ti tusen kalkuner som naboer, og det trives de godt med. Flere ganger om dagen er de innom kalkunhuset for å sjekke at alle har det bra, og innimellom får fuglene til og med litt kos.

Sammen med smak og lukt er fargen på eggeplommen trolig en av de viktigste kvalitetskriteriene for forbrukeren. En klar og sterk farge vil av mange assosieres med ferskhet og vil virke mer innbydende å spise. Men ligger det noe i dette, eller er egg med sterk plommefarge kun en gimmick for forbrukeren?

Hva skjer når store kalkpartikler tilsettes fôret og forblir i kråsen over lenger tid? Det har Tika Niraula jobbet med i masteroppgaven fra NBMU. Ved hjelp av Fiskå Mølle har han testet effekten av ettermiddagsfôring med kalsium på hønas ytelse, egg- og beinkvalitet. Oppsummeringen av rapporten leser du her.

Havre er i vinden som aldri før. Kvalitetskravene er høye og prosessen omfattende når Norges mestselgende havregryn produseres.

Som nyansatt rådgiver i Fiskå Mølle i Trøndelag, har Kristina Mæland Hauso som mål å jobbe tett på bøndene i området. Mens mange er fornøyde med egne resultater, mener andre at de har et forbedringspotensial. Mæland Hauso vil bidra med å stake ut veien videre.

Den låge norske kornavlinga i sommar ga auka importkvotar for råvarer til kraftfôr. Sidan kraftfôrforbruket vil bli ekstra høg framover vinteren og våren har Fiskå Mølle derfor valgt kvalitet av importerte råvarer «frå øverste hylle». Vi har gjort ein kunnskapsbasert tilpassing av kraftfôret slik at intensivt fôra dyr får god produksjon trass i redusert grovfôrandel.

Mens Sør-Norge har slitt med tørke og store konsekvenser for avlingene, er utfordringene motsatt i nord. For potetbonde Olav Grundnes i Målselva har det vært dårlig vekst på grunn av kaldt vær og altfor mye nedbør i løpet av forsommeren.

Høgt belegg i kvigebingar gjer lågare tilvekst og dårlegare fôrutnytting.

Det er ikkje kjent kor stor forekomsten av navlebetennelse er. Likevel ser ein at det kan forekomme hos gris, særleg seinare i livet. Ein slik betennelse kan resultere i navlebrokk.