Trivsel i kyllinghuset er den viktigste faktoren for å skape solide resultater over tid. Under høstens kyllingtreff deler Osvald Østerhus sine rutiner for å lykkes med narasinfri produksjon.

Du er velkommen til kyllingtreff, med omvisning i forsøkhuset i Bjørheimsbygd. Hos Fiskå Mølle er vi opptatt av åpenhet. Målet er å øke innsikten slik at du lettere oppnår en optimal produksjon. Vår felles interesse er å sikre din økonomi, og dermed grunnlaget for et langsiktig samarbeid.

Det er krevende tider for kyllingproduksjon. Vi kan være ærlige og si at overgangen til narasinfritt kyllingfôr ikke har vært helt smertefri. Vi har sett en generell trend med nedsatt tilvekst og økende fôrforbruk etter hvert som utfasing av narasin har blitt gjennomført. Den positive nyheten om vi kan kalle den det, er at vi ikke tror at denne trenden vil fortsette ytterlige nedover men at produksjonsresultatene vil stabilisere seg på dagens nivå med en snitt tilvekst på rundt 42 gram på 33 dager.

Moderne fjørfe produksjon involverer produksjon av store mengder dyr på oppbygget strø i høy tetthet. Et norsk kyllinghus inneholder til en hver tid alt ifra 5000-30000 kyllinger som blir alet opp i en tetthet på maks 36 kg per kvadratmeter.

I vinter har vi hatt fokus på bl.a struktur i fôret og hvilken påvirkning dette kan ha på kråsen. For å teste dette har vi samarbeidet med NMBU, masterstudenten Kari Borg og veilederen hennes Birger Svihus. De ville undersøke om det å tilføre kyllingen ekstra struktur i fôret i form av såkalt kråsstein kunne påvirke kråsens funksjon.

NARASINFRITT FÔR -En fôrutviklers perspektiv

De ulike verperasene stiller noe ulike krav til kraftfôret. Flokkene kan i tillegg utvikle seg ulikt. Dette gjelder for eksempel oppverpingshastighet og utvikling av eggvekt.

På Gamletun Gaard i Sandnes har produksjonsresultatene vært svært gode etter endringer i nettokonseptet for slaktekylling. -Høyere tilvekst og lavere pris betyr mye, sier kylling-bonde Georg Grødem.