Dagens purke kan sammenlignes med en idrettsutøver på elitenivå. Produksjon av 13,4 levendefødte/kull (Ingris-gjennomsnitt 2015) krever mye. Det er viktig at man som produsent legger forholdene til rette for at purka skal kunne yte maksimalt. Temperatur, luftkvalitet, nok plass i drektighets- og dieperioden, grovfôr, kraftfôrmengde og -type i henhold til purkas behov er faktorer som må tas hensyn til og optimeres i den enkelte besetning.

4 ÅRSAKER TIL REKTAL PROLAPS PÅ SVIN - og hvordan forebygge det

Du er velkommen til kyllingtreff, med omvisning i forsøkhuset i Bjørheimsbygd. Hos Fiskå Mølle er vi opptatt av åpenhet. Målet er å øke innsikten slik at du lettere oppnår en optimal produksjon. Vår felles interesse er å sikre din økonomi, og dermed grunnlaget for et langsiktig samarbeid.

I årets KSL-sjekkliste er det gjort flere endringer, og den sendes ut på papir for siste gang.

Det er krevende tider for kyllingproduksjon. Vi kan være ærlige og si at overgangen til narasinfritt kyllingfôr ikke har vært helt smertefri. Vi har sett en generell trend med nedsatt tilvekst og økende fôrforbruk etter hvert som utfasing av narasin har blitt gjennomført. Den positive nyheten om vi kan kalle den det, er at vi ikke tror at denne trenden vil fortsette ytterlige nedover men at produksjonsresultatene vil stabilisere seg på dagens nivå med en snitt tilvekst på rundt 42 gram på 33 dager.

Moderne fjørfe produksjon involverer produksjon av store mengder dyr på oppbygget strø i høy tetthet. Et norsk kyllinghus inneholder til en hver tid alt ifra 5000-30000 kyllinger som blir alet opp i en tetthet på maks 36 kg per kvadratmeter.

Treskingen av det nye kornet er i full gang rundt omkring i landet, og det er travle dager på våre kornmottak. Det nye kornet vil gradvis og kontrollert fases inn i kraftfôrproduksjonen over de neste par ukene, noe som vil gi en lavere råvarekostnad. For at våre kunder skal få glede av dette setter vi f.o.m. 26 august ned prisene på alt kraftfôr fra Fiskå Mølle.

I vinter har vi hatt fokus på bl.a struktur i fôret og hvilken påvirkning dette kan ha på kråsen. For å teste dette har vi samarbeidet med NMBU, masterstudenten Kari Borg og veilederen hennes Birger Svihus. De ville undersøke om det å tilføre kyllingen ekstra struktur i fôret i form av såkalt kråsstein kunne påvirke kråsens funksjon.

Det er fleire kraftfôr som er aktuelle på beite. Blant desse finn du TopLac-serien, Melketopp-serien og Fiskå Smørbukk og. Sjå kva for ei situasjon dei forskjellige seriane passar best for her.

Fleire av landets mest høgtytande besetningar har aktiv beitedrift. Dei seier rett ut at mjølkeytinga går ned i beiteperioden, men at dyra har godt av å vere ute på grønt gras. Det gir friskare og meirlivskraftige kyr. Helse og trivsel veit vi har stor betydning for avdrått og fruktbarheit. Erfaringa til desse bøndene tyder på at ting heng i hop likevel: Beiting er investering i kua!