<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1205323429556872&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Hva er rett strategi for min gård?

Lang og god vår med luft- og jordtemperatur som gjør at vi kan bruke den tiden våronna tar er alltid ønskelig, men slik er det dessverre ikke hvert år. Vi er nødt til å forholde oss til stadig mer skiftende og ustabilt vær. Vi er sikre på at du som bonde har gjort deg opp en mening om hva som kunne, burde og må gjøres av tiltak for å legge et godt grunnlag for grovfôrproduksjon gjennom kommende sesong. Godt planverk for din gård er avgjørende for å lykkes. Har du planen klar?

Av: Oddbjørn Lobekk, plantekultursjef

Vi som jobber med plantekultur i Fiskå Mølle har tenkt og planlagt for våren siden høsten 2020. Det er mye som skal på plass av alle innsatsfaktorene vi trenger og noen av de viktige innsatsfaktorene er frø og frøblandinger. Det er ikke store endringer fra år til år, men litt nytt kommer det hvert år og vi tar med oss de erfaringer som vi hadde fra sist vår og vekstsesong. Det gjelder å ha riktige varer tilgjengelig til deg som kunde den korte tiden våronna skal gjennomføres på.

 

Avlingsnivå

Hvilket avlingsnivå som passer best på din gård må du selv ta stilling til ut fra tilgjengelig engareal, hvilken husdyrproduksjon du har, ønsket grovfôrkvalitet, slåtteregime, transportavstand til fôrbrettet og kanskje alternativ bruk av jorda, som for eksempel kornproduksjon. Avlingsnivået varierer enormt mye i Norge, noe av denne forklaringen er selvfølgelig hvor i landet en holder til, men jeg er sikker på at du kan gjøre mer for å øke avlingen på din gård.

Å produsere mye med god kvalitet vil i de fleste tilfellene gi god økonomi. En må ta stilling til følgende: Etablering av ny varig eng, reparasjon og vedlikeholdssåing av eksisterende eng eller isåing av eng med kortvarig, men god og mye avling denne sesongen.

 

oddbjørn_CMYK

Plantekultursjef Oddbjørn Lobekk i Fiskå Mølle.

 

Etablering av varig eng

Når du skal etablere en ny varig eng bør du tenke på overvintringsevne. Skal frøblandingen dekke spesielle behov med hensyn til jordart, tørkeutsatt og eller flomutsatt areal, bruk av husdyrgjødsel og krav til avlingsmengde og kvalitet? Hardførhet og varighet, risiko eller større avlinger?

Uansett hva du velger vil ny eng gi deg betydelig større avlinger enn gammel eng. En god blanding til eng for surfôr består av timotei og engsvingel, så må du vurdere om du ønsker med eller uten engrapp, med eller uten kløver og med eller uten raigras. Fiskå Mølle har tilgang på 40 forskjellige frøblandinger, så det finnes helt sikkert en som passer deg. Generelt vil vi anbefale følgende blandinger for Sør-Norge: NR 12, NR 14, NR 15 eller NR 25. Dette er blandinger som vil kunne gi to-tre gode slåtter. For Midt-Norge vil vi anbefale NR 8, NR 9, NR 10 eller NR 11 og Nord-Norge NR 1-5.

Det er nok flere som etablerer varig eng og tenker bruk til både slått og beite. Til beite bør frøblandingen ha engrapp som binder jorda godt (tråkk) og hvitkløver. Dersom klima tillater det, vil det være fornuftig å ha med raigras. Raigras er vekstvillig og har god smaklighet. Diskuter gjerne grasarter og frøblandinger med naboen, din lokale NLR-rådgiver eller oss i Fiskå Mølle, så hjelper vi deg med å finne rett frøblanding for din gård og drift.

 

Reparasjon og vedlikeholdssåing av eksisterende eng

Dette er utbredt spesielt på Jæren, men vi ser at flere landsdeler følger etter. Når frosten gir seg og våren er helt i starten må en ut i enga og se hvordan den har klart seg over vinteren. Du har nok en formening på hvor utgangen kan være størst eller du har notert deg når du hadde innhøsting og hvor det var lite avling.

Bruk fjorårets høsteerfaring og visuelt hva du ser, grav litt og se på røttene om det begynner å bli liv. Ta gjerne inn noen grastuer og legg de i god temperatur inne for å se om det skjer noe.

Dersom du vurderer det som best å reparere og/eller vedlikeholdsså er det bare å sette i gang så snart det er lagelig. Lagelig er når det er tidlig, men ikke setter spor, litt stigende temperatur, litt fukt og husk å få jordkontakt. Frø spirer ikke uten fukt og jordkontakt, og her er det mange som har blitt skuffet. Det er ikke mulig å så inn raigras på en tett svor. Bruk 3 kg med frøblanding som inneholder flerårig raigras. NR 23 inneholder flerårig raigras, mens NR 19 inneholder i tillegg 10% hvitkløver og 5% 1.årig raigras og er et godt alternativ dersom du tenker beite i tillegg til slått. Vi har også renbestand flerårig raigras Figgjo en kan bruke, men vi anbefaler flere sorter som kan utfylle hverandre.

 

IMG_8806_red

 Grav og se litt på røttene. Er det tegn til liv?

 

Kortvarig eng med god avling  

I noen tilfeller vil dette være den riktige måten å gjøre det på. Fordi en mangler grovfôr og trenger å berge seg for neste innefôringssesong. Fordi en kommer på etterskudd og ikke har tid til å gjøre jobben med å etablere varig eng, og utsetter det til neste år (det er flere som gjør dette år etter år) eller fordi en har mye kveke og ugras og ser at ettårig og/eller toårig raigras konkurrer dette ut. Valget mellom ettårig raigras (westerwoldsk) eller toårig raigras (italiensk)?

Det ettårige raigraset etablerer seg raskt om våren, skyter etter bare 50 - 60 vekstdøgn og bør derfor høstes til rett tid for å bevare kvaliteten. Til ensilering, høstet på rett tidspunkt, er det ettårige raigraset godt egnet, men om høstetidspunktet blir utsatt på grunn av dårlig vær, synker kvaliteten raskt. Bruker en toårig raigras, som er svært bladrikt, holder kvaliteten seg lenger og en har større fleksibilitet i forhold til høstetidspunkt. Bruk 3-4 kg frø og så rett i enga eller lett jordarbeiding, husk også her at det er samme oppskrift i forhold til fukt og god jordkontakt. Våre sorter av ettårig raigras er Bartigra, Jivet eller Caremo og toårig raigras er Mondora.

 

Ny timoteisort for sør-norske forhold

Den nye sorten Liljeros gir høy avling, har god fôrkvalitet og faller i smak hos dyra. Grindstad har vært dominerende timoteisort i over 100 år. Det har opp gjennom årene vært testet flere nye timoteisorter, men ingen har hittil klart seg bedre en sorten Grindstad. Liljeros har gitt to til fire prosent høyere avling enn målesorten Grindstad i interntesting hos Graminor. Resultatene fra den offisielle verdiprøvinga viser at Liljeros var like bra og på flere lokaliteter bedre enn målesorten. Utprøving i Rogaland viser at fôrenhetskonsentrasjonen ligger høyere hos Liljeros enn hos Grindstad. I tillegg fremhever Graminor opp andre gode egenskaper som overvintring, god frostherdighet, varighet og kvalitet. for årets sesong vil deler av timotei være Liljeros. Frøblanding NR 12, 14 og 25.

 

Rugbeite

Beite kan være så mangt, fra utmarksbeite med lavt utbytte til beite på dyrka jord med raigras som kan gi svært godt utbytte. For dere som ønsker å prøve noe «nytt» (Rugbeite) har Fiskå Mølle tilgang til rugsorten Inspector.

Anbefalt såmengde er 10-12 kg Rug Inspector og 2-3 kg toårig raigras Mondora. Start beitingen når det er etablert med 12-15 cm, rask avbeiting, beitepussing og la hvile etablere seg igjen, ha gjerne 5-7 skifter.

Kunnskapen om jordbearbeiding, god agronomi, riktig og optimal pH, såvarer og godt utstyr er kommunisert gjennom fagtidsskrifter, fagmøter (nå teams) og studiesamlinger. Det gjelder å ta kunnskapen i bruk på din gård. Du skal selvfølgelig ikke gjøre alt på én gang, men for å bli bedre i morgen bør du ha en plan og strategi.

 

Ta gjerne kontakt med oss i Fiskå Mølle eller din lokale NLR-rådgiver for å diskutere hva som er rett for deg.

 

God våronn!

 

Ta kontakt for mer informasjon

Relaterte artikler

Spørsmål om fôring, plantekultur, økonomi eller dyrehelse?

Ta kontakt med en av våre dyktige rådgivere.